Politikerne velger seg selv

Rekrutteringen av lekdommere foregår ulikt over hele landet, og det finnes ingen klare rutiner. Resultatet blir at politikerne stort sett går minste motstands vei, og velger sine egne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LEKFOLKS DØMMEKRAFT:

Om kort tid legger et utvalg fram forslag til reformer av dagens juryordning. Dagbladet har de siste tre månedene gjennomført tidenes mest omfattende undersøkelse av lekfolks plass i vårt rettssystem.

Dagbladet beskrev i går de store forskjellene mellom jurymedlemmene og folket de skal representere og dømme. Lekdommerne er eldre, rikere, høyere utdannet og mer politisk aktive enn sine «likemenn».

Regjeringen gransker i disse dager hvorfor lekdommerne ikke er som folk flest.

Dagbladet har gjort det samme. Undersøkelsene viser at lekdommerne, som ifølge domstolsloven skal velges ut fra sin «rettsindighet, dyktighet og selvstendighet», blir rekruttert fordi de er politisk aktive og fordi de har meldt sin interesse - men først og fremst fordi de allerede står på lista over tidligere valgte jurymedlemmer.

Vurderes ikke

Dagbladet har gransket 30 kommuner for å bringe på det rene hvordan jurymedlemmer og meddommere blir valgt. Mange steder er systemet basert på enkeltpersoners innsats og vurderinger. Ofte gjenvelges lekdommere uten at deres skikkethet vurderes på nytt.

Dagbladets undersøkelse er utført med telefonintervjuer av formannskapssekretærer. Disse har i de fleste tilfellene det administrative ansvaret for utvelgelsen av lekdommere.

Velger politikere

Undersøkelsen avdekker følgende:

  • Nesten ni av ti kommuner svarer at politikerne eller kommuneadministrasjonen i hovedsak rekrutterer lekdommerne fra det politiske miljøet. Bare to kommuner opplyser at de lette etter kandidater i henholdsvis næringsliv og industri. Bare to kommuner valgte et totalt tilfeldig utvalg, med systematisert trekning fra telefonkatalogen eller manntallet.
  • I samtlige kommuner ble det tidligere utvalget av meddommere og jurymedlemmer brukt som grunnlag for det nye utvalget. Bare de som hadde falt fra, søkt om fritak, eller i noen tilfeller blitt veldig gamle, ble byttet ut. Dette fører til lav utskiftning av lekdommerne.
  • Det finnes ingen klare rutiner for hvem og hvordan jurymedlemmer og lekdommere skal rekrutteres.

Mange varianter

I 28 prosent av kommunene er det kommuneadministrasjonen som rekrutterer, uten politikernes deltakelse. I en kommune var ordføreren alene om å plukke ut lekdommere.

I de tilfellene der administrasjonen gjør jobben, er det forskjellige varianter: Som regel er det formannskapssekretæren som administrerer valget av lekdommere, en lang og tidkrevende prosess, som består i å rekruttere, tilskrive og vandelssjekke kandidatene. I flere kommuner er det formannskapssekretæren alene som står for rekrutteringen.

Mange steder er det «noen man vet om», «noen man kjenner», eller «noen som har utmerket seg» som rekrutteres. Politikere og kommuneadministrasjonens personlige kontaktnett er viktigste kilde til nyrekruttering.

Bare i noen få av de større byene er nominasjonen av lekdommere delegert bort fra administrasjonen eller det øverste folkevalgte organet. I om lag sju prosent av kommunene har politikerne fått oppgaven med å nominere jurymedlemmer.

  • I 14 av de 30 kommunene svarte formannskapssekretæren «nei» på spørsmålet om kommunen tok spesielle hensyn for å sikre et bredt og representativt utvalg av jurymedlemmer. Det er om lag 47 prosent av alle kommunene i undersøkelsen.
  • 41 prosent av kommunene forsøkte å ta hensyn til jurymedlemmenes alder, ved å stryke eldre fra listene og rekruttere yngre jurymedlemmer. I to kommuner ble det gjort forsøk på å rekruttere fremmedkulturelle jurymedlemmer.
  • Men i 24 av de 30 kommunene ble det ikke gjort noen formelle tiltak å sikre representativitet. I to kommuner satte valgnemnda en øvre aldersgrense, og i to av kommunene - Bergen og Drammen - ble mer omfattende tiltak rettet mot nyrekruttering av «utypiske» lekdommere iverksatt.

Kommunene i undersøkelsen

Disse kommunene har deltatt i Dagbladets undersøkelse.

Agder lagdømme: Kristiansand, Sande i Vestfold, Sauherad, Skien, Søgne

Borgarting lagdømme: Drammen, Eidsvoll, Enebakk, Fredrikstad, Hole, Nedre Eiker

Eidsivating lagdømme: Engerdal, Gran, Nord-Odal, Tynset

Frostating lagdømme: Kristiansund, Levanger, Trondheim

Gulating lagdømme: Askøy, Bergen, Haugesund, Lindås, Sandnes, Vindafjord

Hålogaland lagdømme: Bodø, Båtsfjord, Gildeskål, Hammerfest, Tromsø.

Det er liten eller ingen politisk debatt omkring personvalgene som er gjort. Som regel er kommunestyrets behandling av utvalget meget rask.

Lite ressurser

Arbeidet med å skaffe til veie lekdommere er omfattende, og er tilført lite ressurser. Ti prosent av de som må gjøre jobben, beskriver arbeidsmengden som «svært stor», mens 48 prosent beskriver arbeidsmengden som «stor». I bare fem kommuner ble jobben ansett som «liten arbeidsmengde».

I de aller fleste kommunene oppleves det som vanskelig å finne det nødvendige antallet lekdommere. Noen kommuner har sågar mislyktes i å velge så mange som er kravet i domstolloven. De som selv melder interesse for å gjøre tjeneste, blir dermed nesten konsekvent rekruttert.

Mangelen på bevissthet rundt lekdommernes representativitet kan dermed tolkes som at de retningslinjene Justisdepartementet har lagt ned for å sikre et bredt, representativt utvalg, ikke tillegges vekt i kommunene.

<B>VIL GÅ NYE VEIER:</B> - Vad å annonsere i lokalavisa etter lekdommere vil vi rekruttere samfunnsinteresserte mennesker som vi ikke når gjennom de prosessene vi bruker i dag, sier spesialrådgiver Jan H. Gudevoll i Fredrikstad kommune.