Politikerspråk og talende tall

Oslo Kunsthall sender nå ut økonomiske nødsignaler. Det skjer bare tre uker etter at kunsthallen åpnet i en ombygd garasje i Homansbyen, og det var mer enn det arkitektoniske miljøet som signaliserte et alternativt utkjør på formidlingsfronten i hovedstaden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Profileringen med presentasjoner av og publikasjoner om nyere internasjonale tendenser ga beskjed om et annerledes ståsted, enn den basisen museer og gallerier driver virksomheten på.

  • Et overraskende signal var også at Oslo kommune hadde bidratt til etableringen, for fra det holdet er man ikke vant med økonomisk stimulans til den nyskapende kulturen. Dette til tross for at kommunen gjerne smykker seg med at 60 prosent av norske kulturarbeidere har sitt tilhold i Tigerstaden. Kanskje kom velvilligheten av at Høyre-byrådet ville at byen skulle framstå som ekstra fargerik i anledning 1000-årsjubileet, og slik så stunden inne til å dryppe noen tusener jubileumskroner over den uetablerte kunstens nye kanal.
  • Det blir imidlertid ikke mye å jubilere for dersom Oslo Kunsthall må låse garasjeporten ved inngangen til 2001. Slik ser det nemlig ut etter at det nylig avgåtte Høyre-byrådet har overlatt et budsjettforslag som innstiller på ingen fortsatt investering i kunsthallen. Dette avslører ikke bare kortsynt kronerulling i millenniumkåt jubileumsrus, men vitner også om et totalt fravær av helhetlig perspektiv for kulturpolitikken. Konsekvensen blir dessuten at Norsk kulturråd trekker sin bevilgning på 450000 kroner, fordi forutsetningen for den statlige støtten er at kommunen kjenner sitt ansvar og følger opp (med et lavere beløp).
  • Man undrer seg ofte på hva som foregår når kulturpolitikken planlegges innenfor veggene i Oslo rådhus, som feiret sine første 50 år med stor festivitas i våres. Praktbygget representerer det som kulturbyråd Bård Folke Fredriksen karakteriserer som «en veldig homogen og nasjonsbyggende kulturpolitikk». Høyres svar for et flerkulturelt samfunn var ifølge Fredriksen «å bidra gjennom det vi kaller kulturell infrastruktur» til et «voksende mangfold».
  • Det var festordene før tallenes tale kom på budsjettpapirene, og sa noe helt annet. Nå er det opp til kulturkomiteen i Oslo kommune å presentere sin innstilling overfor bystyret, og at de ser at tall og tekst ikke harmonerer.