Politikk i miskreditt

At en Høyre-dominert regjering i det hele tatt inngår i seriøse forhandlinger med sin politiske motpol, Ap, og seinere inviterer SV til de samme øvelser, er nesten absurd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sammenbruddet i budsjettforhandlingene demonstrerer hvor vanskelig velgerne har sammensatt Stortinget denne gangen. At en Høyre-dominert regjering i det hele tatt inngår i seriøse forhandlinger med sin politiske motpol, Ap, og seinere inviterer SV til de samme øvelser, er nesten absurd. Øvelsen måtte likevel gjennomføres fordi landet må ha en regjering og fordi en regjering må ha et budsjett. Nå står regjeringen uten tilstrekkelig støtte for sitt budsjettforslag, og må trolig true med sin egen avgang for å få pisket på plass et flertall i stortingssalen under finansdebatten om snaut to uker.
  • Det vil i så fall være tredje gang Kjell Magne Bondevik stiller et kabinettsspørsmål. Han måtte ty til det én gang som leder for sentrumsregjeringen, og måtte bruke det for å få Frp til å støtte inneværende års budsjett. Så forferdelig dramatisk er det ikke. Men det åpenbarer for alle at regjeringen bare støttes av et mindretall i nasjonalforsamlingen. Og det svekker tiltroen til at regjeringer får gjennomført sin erklærte politikk. Når det snart blir en regel at mindretallsregjeringer må bruke dette virkemiddelet, er det et symptom på at noe er galt. Og det kan på sikt svekke tilliten til politikk generelt.
  • Skal vi da rope på grunnlovsendringer? Dagens lett kaotiske tilstand i budsjettforhandlingene kunne ha utløst nyvalg i andre demokratier som har bestemmelser om oppløsningsrett. Det ligger forslag inne i Stortinget som ville gjort det mulig å få inn en slik bestemmelse i Grunnloven, dersom to tredjedeler av representantene hadde ønsket det. Men det gjør de ikke. Da er det både raskere og enklere at den sittende regjering setter klare betingelser for å fortsette eller kaster kortene, slik at andre plukker dem opp. Det er fortsatt tilstrekkelig mange som har vilje til makt og ansvar i Stortinget. Men det er på tide at alle partier innser at mindretallsregjeringer bare kan styre godt og stabilt med avklart støtte fra et flertall i Stortinget. Det vil også avtegne to klare alternativer for velgerne, som de kan velge eller vrake.