Politikk og lykke

Det er en sammenheng mellom lykke-følelse og politisk ståsted

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til mulig trøst for alle SV-ere som er skuffet over valgresultatet, og med en særlig hilsen til partiets landsstyre som er samlet til møte denne helga, kan vi viderebringe en fersk undersøkelse som forteller at det ligger til sosialisters legning, så å si, å være litt mer triste til sinns enn folk på høyresida.

Noen vil kanskje si at dette er noe de lenge har, om ikke visst, så i hvert fall hatt sterk mistanke om. Nå blir det belagt med stor vitenskapelig tyngde i en undersøkelse om sammenhengen mellom lykkefølelse og politisk ståsted, rapporterer København-avisa Politiken. Undersøkelsen er foretatt av universitetet i Michigan i USA. 100 000 mennesker fra 70 land, blant dem Danmark og Sverige (Norge er ikke nevnt) har alle svart på 400 spørsmål om intervjuobjektets politiske holdninger, om de er fornøyd med sitt eget liv, om deres tillit til andre mennesker, om deres forhold til religion osv.

En dansk samfunnsøkonom som har deltatt i analysen, sier til Politiken at materialet gir grunnlag for å hevde at folk på den politiske venstresida er mindre tilfreds med tilværelsen jo lenger ut på den politiske skalaen de befinner seg. Dette kan selvsagt tenkes å ha sammenheng med en antakelse om at deres inntekter og materielle standard er noe lavere enn hos de mer konservative. Dette ble derfor undersøkt spesielt, men den hypotesen holdt ikke.

I stedet er det mye som tyder på at de venstreorientertes tilbøyelighet til å være misfornøyde, skyldes deres opplevelse av begrepet rettferdighet, i betydningen rettferdig fordeling av midler og ressurser i samfunnet. Sosialistene tenderer til å oppleve ulikheter i samfunnet som så urettferdige at de blir personlig ulykkelige. Folk på høyresida ser derimot på ulikheter som uttrykk for et system som fungerer dynamisk, som belønner hardt arbeid og derfor er rettferdig. Disse oppfatningene går igjen i alle de 70 landene materialet er hentet fra, men i Norden hvor forskjellene mellom fattig og rik er relativt små, globalt sett, er også utslagene på lykkebarometeret fra ytre venstre til ytre høyre forholdsvis små. Men det er ingen tvil om at de er der.

Konklusjonene åpner for fristende muligheter til å teste om dette stemmer med norske forhold. Jeg skal begrense meg til å antyde at en mann som RVs Erling Folkvord ikke er den første jeg tenker på som eksempel på en politiker som utstråler lykke. Går man over i SV, gir vel heller ikke Hallgeir Langeland veldig ofte uttrykk for tilfredshet med tingenes tilstand, ei heller Olav Gunnar Ballo.

På motsatt side finnes det sikkert lykkelige politikere, men de fleste skjuler det. Siv Jensen f.eks. er ikke noe godt eksempel på en lykkelig høyrepolitiker. Gi henne en mikrofon og en talerstol og hun blir harmdirrende sjokkert og rystet over det meste.

Forfatteren Tarjei Vesaas blir ikke først og fremst husket for sitt lyse sinn, men lun kunne han være. En gang på 60-tallet ble han så lei av den venstreradikale ukeavisa Orienterings beskrivelse av Norge og den øvrige verden at han sa opp abonnementet med følgende skriftlige beskjed:

«Eg seier med dette opp tinginga på Orientering avdi eg ikkje trur verden er så vond som bladet vil ha det til».

Så det går an å gjøre noe med det. Men muntrere ble han vel ikke…