Politikk søkes

En tenksom og reflekterende Thorbjørn Jagland kom i Dagbladet i går med sine visjoner om nyordninger av forbindelsen mellom parti og velger i informasjonssamfunnet. Medlemstallet i hans parti er det laveste siden 1915, og oppslutningen i valg den laveste siden 1925 i et kommunevalg der bare 58,2 prosent deltok. Kanskje vil politisk interesserte engasjere seg i en diskusjon om metoder for mer direkte kontakt mellom parti og velger utenom maktpyramiden. Men vil dette vekke de uinteresserte?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg synes ikke det er lett å se for meg at folk skrur av TV-apparatet, reiser seg som én mann og kvinne fra sofaene for å strømme ut i gatene og fylke seg under paroler med krav om oppløsningsrett. Men jeg ser en lang serie seminarer der maktesløsheten tyter fram under nachspielene på rommene. Der vil konjakk-glødende seminarister kreve at partiet igjen må søke makt og komme seg i posisjon. Bare da kan Arbeiderpartiets saker komme på dagsorden, vil de si. Og til h... med globaliseringen. Men hvilke saker? Arbeiderpartiet kastet vel bort kommunevalgkampen på motstanden mot kontantstøtten, som er den eneste reformen motstanderne har klart å gjennomføre på to år. Det er vel dette debatten i Arbeiderpartiet etter valget burde handle om, uansett om debatten om Jaglands stilling får all oppmerksomheten.

  • «...det nytter ikke med Internett hvis vi ikke vet hva vi skal bruke nettet til,» sa Thorbjørn Jagland til Arbeiderpartiets landsstyre på Gardermoen. Stilt overfor en observasjon som går ut på at velgerne ikke får tak i hva Arbeiderpartiet vil endre i det norske samfunnet, vil Jagland og resten av partiets ledelse protestere og vise til partiets program og dets forslag og vedtak i Stortinget. Men tallenes tale er nådeløs: Arbeiderpartiet får oppslutning fra en stadig synkende andel av kvinnene, de unge, de høyt utdannede og de som bor i store byer. Arbeiderpartiets program og forslag i Stortinget har ikke nådd og tent dem. Nå er det bare grunnfjellet som stemmer på partiet. Fordi de har gjort det før.
  • I artikkelen her i avisa svarer Jagland på denne utfordringen med et batteri av forslag om å ta i bruk moderne teknologi, åpne for strykninger og kumuleringer ved stortingsvalg og ta språket tilbake fra byråkratene.

Men problemet er vel ikke at velgerne ikke hørte. Det er vel at velgerne ikke lot seg begeistre av det som ble lagt fram. Under Høyres landsmøte i vår var partileder Jan Petersen i samme situasjon som Thorbjørn Jagland. Stortingsvalget i 1997 var en katastrofe for Høyre. Partilederens evne til å komme i kontakt med velgerne ble dømt nord og ned. Så kjørte partiet en kommunevalgkamp på å kreve forbedringer i skolen som sin ene, helt konkrete sak. Og vant på det. Jan Petersen var den samme, skikkelige og litt kjedelige han har vært hele tida. Forskjellen var at han hadde noe å snakke om som velgerne interesserte seg for.

  • Etter landsstyremøtet på Gardermoen offentliggjorde Thorbjørn Jagland en omfattende liste med politiske krav til regjeringen foran eventuelle forhandlinger om budsjettsamarbeid i høst. Kontrasten til forslagene om nyordninger i parti og Storting er svært stor. Denne kravlisten er proppfull av konkret, politisk innhold. Der vil partiet gi skattelette til de lavlønte, bygge 10000 barnehageplasser i året, øke driftstilskuddet, bygge 1000 flere elev- og studentboliger og 1000 flere utleieboliger, 24000 sykehjemsplasser, 12000 flere årsverk i eldreomsorgen, fornye ferjer og forskningsfartøy og så videre. At denne listen først kommer på bordet etter at valget er over, er mer enn overraskende. Hvorfor ble ikke valgkampen ført med kraft og tyngde på disse og andre konkrete saker som påvirker folk i hverdagen?
  • Og hvorfor svarer ikke Jagland sine kritikere med å argumentere for disse sakene, i stedet for å legge all energi i en spennende, men ganske fjern analyse av hvordan partiene må omorganisere seg i informasjonssamfunnet? Faren er at hjemmesitterne ikke føler at en mulighet til å sende e-post til Arbeiderpartiet med forslag til partiprogrammet er det tiltaket som gjør dem politisk aktive.