Politikken var ikke død

Tøffere tider venter, selv om de gigantiske, statlige redningspakkene forårsaket gledesbyks på verdens børser i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var angsten for å forsterke krisa som førte til at regjeringen så lenge var tilbakeholden med å beskrive situasjonens alvor. Siden markedsøkonomi handler mye om psykologi og tillit, kan det forstås. Myndighetene hadde panikk for panikken. Sentrale politikere og samfunnsøkonomer fryktet de kunne helle bensin på bålet, dersom de rynket panna for mye for tidlig. I stedet pekte man på Norges robuste økonomi, Norges spesielle situasjon som oljeprodusent og råvareleverandør i en verden hvor norske varer er sterkt etterspurt i framvoksende økonomier som Kina og India. Dessuten har reallønnsveksten de siste åra i Norge vært så sterk, at kjøpekraften innenlands er sterk, ble det sagt. Noe av det samme kom til uttrykk da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram i forrige uke. Det ble minnet om at et budsjett for neste år ikke var noe strakstiltak mot dårlige nerver. Dessuten hadde regjeringen mer på lager, hvis det skulle bli nødvendig, forsto vi.

Den siste uka forsto imidlertid alle at Norge ikke er en robust øy i et hav av markedskaos. Norske banker inngår i den internasjonale økonomiens kretsløp og åndedrettssystem. Og når krisestemningen var så sterk at blodet i finanssystemenes blodårer frøs til is verden rundt, så koagulerte det her også. Oslo Børs stupte med 22 prosent på ei uke. Helgas krisepakke fra regjeringen og Norges Bank viste at alvoret var større enn det som var blitt uttrykt og at umiddelbar aksjon var høyst påkrevd. Noen kalte aksjonen et elektrosjokk. Vi snakker om statsgarantier til bankene på størrelse med et halvt statsbudsjett. Fra før hadde britenes statsminister Gordon Brown nasjonalisert banker og vist handlekraft som gir ham nytt politisk liv. Den gamle finansministeren har visst at det måtte sterk lut til, og har foreskrevet det.

Eurolandene har under den franske president Nicolas Sarkozys lederskap klart å koordinere seg slik at tilliten til både myndigheter og banker igjen bygger seg opp.

Men ingen tør å avblåse krisa, selv om aksjekursene i går steg kraftig på verdens børser. Usikkerheten som har bredt seg over land og folk vil kjøle ned økonomien i de fleste land. Bedrifter og enkeltpersoner vil heretter tenke seg om både én og to ganger før de tar opp lån, investerer i nytt, anskaffer dyre forbruksgjenstander, skifter jobb og kjøper hus. Mobiliteten i samfunnene vil bli mindre. Bevegelsene litt tregere. Nervøsiteten litt høyere. Det er menneskelig. Og markedet består av mennesker.

Den økte kollektive bekymringen er bakgrunnen for Statistisk sentralbyrås nye prognoser for konjunkturutviklingen. De avviker kraftig fra anslagene som byrået kom med i slutten av august og viser piler som går brattere i feil retning enn den gang. Arbeidsledigheten vil stige raskere enn forventet og er beregnet til 3,8 prosent i 2010, mot 2,8 prosent nå. Lønnsveksten vil igjen falle til mer normalt nivå på rundt 4 prosent, mot 6 prosent i år. Det har direkte sammenheng med svakere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Boligprisene, som i augustprognosen viste en svak vekst de to neste åra, vil ifølge de nye beregningene falle i år og neste år. Ikke dramatisk, men nok til at det representerer en treghet både i salg og i igangsetting av nye boliger. Investeringene i Fastlands-Norge går kraftig ned neste år, og oppveies ikke av vekst i offentlig finansierte prosjekter. Det forklarer en del av økningen i arbeidsledighet. Prisstigningen vil være høyere enn den har vært på mange år.

Alt dette vil etter hvert tvinge renta noe ned. SSB regner med at bankenes utlånsrenter vil være 2,5 prosent lavere i 2011 enn de er nå, i gjennomsnitt, men tror at renter på boliglån vil holde seg godt over 7 prosent også i deler av 2009. Alle venter imidlertid at Norges Bank onsdag på sitt ekstraordinære hovedstyremøte vil senke styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. Det vil i så fall også bidra til at noen flere faller til ro. Fortsatt er engstelsen stor blant folk og institusjoner som har innskudd i banker som overstiger innskuddsgarantiene. Bedrifter som eksempelvis måtte ha ti millioner kroner i én bank, vil gjerne spre innskuddene på fem banker, slik at garantien på 2 millioner kroner dekker hele beløpet.

Men gitt at politikernes anstrengelser virker, slik at økonomien begynner å virke igjen, er det en seier for politisk styring og for demokratiet. Etter mange år hvor makt er forskjøvet fra politikk til marked, viser de siste dager at politikken fungerer. Sosiologiprofessor Stein Ringen, formulerte det slik i NRK Søndagsavisa: Økonomien er i krise, men ikke politikken. Der er det handlingsdyktighet og ikke lammelse.