Politikkens kvotering

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Likestillingsminister Karita Bekkemellem vil iverksette kvoteringsloven om 40 prosent kvinner i styrene fra nyttår. Hun ønsker dessuten å utvide loven til å omfatte flere selskaper. I samme slengen bør hun vurdere om økt kjønnsbalanse også er en god ide i politikken. Fordelingen av verv i regjeringen og stortinget så langt viser en grov skjevdeling mellom kjønnene.

Igår hadde regjeringen en ny sjanse til å rette opp den pinlige forfordelingen av kvinner blant statssekretærene. Partisekretær Martin Kolberg i Ap, som på siste landsmøte vedtok 50 prosent kvotering i alle styrende organer, lovet at helhetsinntrykket ville innfri målet om kjønnsbalanse. Det skjedde ikke. Ap utnevnte riktignok mange kvinner som politiske rådgivere, men i de tyngste departementene og de mest sentrale stillingene er det en suveren overvekt av menn.

På Stortinget er kjønnsfordelingen enda verre. I den mektige finanskomiteen er bare to av 16 medlemmer kvinner, det vil si 11 prosent. I andre tunge komiteer som forsvar og næring er også kvinner i klart mindretall, mens kvinner er overtallige i familie- og kulturkomiteen. Dette er ikke bare et tilbakeslag for likestilling, men nærmer seg et demokratisk problem. Det er denne forsamlingen som skal vedta den radikale loven som pålegger private styrer å kvotere inn 40 prosent kvinner. Lovgiverne truer næringslivet med straff i form av bøter eller tvangsoppløsning, hvis kvinneandelen ikke innfris. Selv er de ikke i nærheten av å nå målet.

Statsråd Karita Bekkemellem sier til VG at hun ikke tror det er mulig å ta formelle forpliktende grep. Ansvaret ligger hos partigruppene. Det er med andre ord mulig å ta grep overfor private eiere, men ikke overfor de folkevalgte organer som skal representere hele landets befolkning. Hva skal vi med en likestillingsminister som ikke tør innrømme det åpenbare; dette er for dårlig og må ryddes opp i? Politikken har til nå vist at likestilling er mulig i praksis. Nå kan næringslivet med rette peke på at lovgiverne ikke makter det de krever av andre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer