Politikkens svarte hull

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som statsminister var det ikke alltid at Thorbjørn Jaglands tale var klar eller spenstig. Han hadde problemer med å forklare sin strategi og sine visjoner. Den tida er åpenbart forbi. Nå har Jagland utgitt boka «Ti teser om EU og Norge», der han skyter fra hofta med både støy og presisjon. Hans påstand er at norsk politikk bare er småprat, fordi vi er frakoblet de store strømningene i Europa. Jagland vil ha en EU-debatt nå, og krever også at Arbeiderpartiet klargjør sin posisjon før stortingsvalget i 2005.

Jagland har rett, men vi tviler på at han får rett. EU-saken er det svarte hullet i norsk politikk, en kraft som suger energi der vi trenger handling og åpenhet. EU er et problem som alle ser og erkjenner, men som de fleste politikere ikke vil snakke om. Vi har en regjering med en innebygd selvmordsklausul som blir utløst hvis EU-saken kommer på dagsordenen. Og opposisjonen er like skyggeredd. Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen ser nok på verden fra hver sin vinkel, men begge håper at EU-trollet får sove lenge og langt borte et sted. Jens Stoltenberg er uten tvil tilhenger av medlemskap, men han frykter at en ny EU-kamp skal rive opp Arbeiderpartiet og stenge mulighetene for nye allianser.

Denne lammelsen har politikerne liten ære av. Uansett hvilket standpunkt man har til EU-medlemskap, kan ingen benekte at den politiske og økonomiske utviklingen i Europa har avgjørende betydning for Norge. Likevel velger politikere fra nesten alle partier å innta en posisjon i taktisk taushet. Det er feigt, og det er farlig.

Når vårt forhold til omformingen av Europa reduseres til politisk skillemynt, er det ikke bare dårlig for landet. I lengden må også EU-spørsmålet avklares for å løse opp stivnede og foreldede fronter i norsk politikk. I dag er det klare tendenser til at partiene er i ferd med å bygge ned historiske barrierer som har stengt for samarbeid. Men så lenge politikerne ikke vil gripe fatt i EU-saken, kan denne prosessen stanse opp. En god begynnelse på noe nytt er en åpen og frimodig debatt om Norges forhold til Europa.