Politikontorene skulle «styrkes» - fire av ti er tappet for folk

Stortinget har bestemt at lensmannskontorene som står igjen etter politireformen skal styrkes, men nesten halvparten av dem har fått færre årsverk de siste to åra.

SOM SYKEHUS: Det er ikke viktig hvor politifolk har registrert arbeidssted, fordi de er mer ute i bil enn før, mener regjeringspartiene. Høyre mener det er like urimelig å si at kommuner er uten registrerte politifolk eller lensmannskontorer, som å si at en 388 kommuner i landet ikke har sykehus. Bildet viser politifolk i Ski. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SOM SYKEHUS: Det er ikke viktig hvor politifolk har registrert arbeidssted, fordi de er mer ute i bil enn før, mener regjeringspartiene. Høyre mener det er like urimelig å si at kommuner er uten registrerte politifolk eller lensmannskontorer, som å si at en 388 kommuner i landet ikke har sykehus. Bildet viser politifolk i Ski. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Da det i 2016 ble bestemt at 126 lensmannskontorer over hele landet skulle legges ned, trodde noen kanskje at det ville innebære at det ble flere årsverk på kontorene som sto igjen.

Nå viser SSB-tall for perioden 2016 til 2018 at det bare har skjedd i 98 av 214 kommuner som fortsatt har lensmannskontorer.

Nesten like mange - 85 kommuner - har nedgang av årsverk i politiet siden 2016.

Det er litt under halvparten, eller fire av ti. En av kommunene som har tapt er Nittedal, som ifølge SSB har tolv færre årsverk.

Lensmannskontoret har gått fra å være åpent hver ukedag til å ha åpningstider tre dager i uka.

- Det har ikke vært en styrking, det har tvert imot vært en svekkelse, ved at man har fått færre folk og mindre tilstedeværelse, sier ordfører Hilde Thorkildsen (Ap).

- SVEKKET: Ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal er svært kritisk til politireformen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
- SVEKKET: Ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal er svært kritisk til politireformen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Hun er en av rundt hundre Ap-ordførere som har stilt seg bak et opprop mot politireformen denne sommeren.

- Står ribbet tilbake

Hun raser mot utviklingen hvor kommuner over hele landet har fått færre årsverk, mens enkelte storbyer har hatt en kraftig vekst.

Nå viser det seg altså at det også gjelder i mange kommuner hvor politiet har valgt å opprettholde kontorer.

- Man har flyttet alle politifolka til et mer sentralt sted fordi man skal satse på cyberkrim, mens kommunene står ribbet tilbake. Problemet er at banditten som selger hasj til ungdomsskoleelevene våre, gjør det i skolegården, ikke i cyberspace. Han som banker kona si, lever livet sitt i en kommune, sier Thorkildsen.

Kontoret i Nittedal ble reddet i siste liten da kontorene ble nedlagt i forbindelse med politireformen.

Siden da har tilbudet blitt svekket, mener ordføreren, som også trekker fram at kontoret ikke lenger har noen lensmann, men en lokal tjenestestedsleder, med andre fullmakter etter politiloven.

Kritisk

Senterpartiets Emilie Enger Mehl (Sp) er kritisk.

JUSTISPOLITISK TALSPERSON: Emilie Enger Mehl (Sp) i vandrehallen på Stortinget.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
JUSTISPOLITISK TALSPERSON: Emilie Enger Mehl (Sp) i vandrehallen på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Regjeringa prioriterer ikke å styrke alle lensmannskontorene som er igjen, og bryter med det Stortinget har vedtatt, sier Mehl, og viser til vedtaket Stortinget gjorde i fjor vår.

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen», bestemte et samlet storting, inkludert regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Hun mener «styrking» innebærer at det blir flere folk og bedre lokal tilstedeværelse på de gjenværende kontorene.

- Vedtaket ble gjort i fjor vår, så du kan ikke si at de ikke har rukket å reagere på det. Regjeringen har vist over tid at de ikke har prioritert lokalt politi i hele landet. Tvert i mot har de sentralisert politiet og ødelagt lokal beredskap med politireformen, sier hun.

Liten tro

Høyres justispolitiske talsperson Peter Chr. Frølich er helt uenig.

Han argumenterer for at de gjenværende lensmannskontorene kan være styrket selv om de har fått færre arbeidsregistrerte årsverk.

- Ordet «styrke» er en politisk floskel. Opposisjonen kan legge hva de vil i det. Her mener de åpenbart at «styrke» måles med hvor mange som er ansatte. Et lensmannskontor som får en ekstra politistilling er styrket, og et politikontor som får en stilling mindre er svekket, sier Frølich.

Han sier det er utrolig utdatert å enkel måte å vurdere politiet ut fra - og sammenligner det med å si at 388 kommuner i Norge mangler sykehus.

- Det sier ingenting om at politiet gjør folk tryggere og etterforsker bedre enn før, sier Frølich.

Han mener SSB sine tall har store svakheter, og at de må tas med solide doser salt - og påpeker at politiet også har argumentert for at tallene gir et misvisende bilde for kvaliteten i politiet.

- Helt avgjørende

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, som i forbindelse med debatten i fjor, sa at det var «helt avgjørende» at det omtalte vedtaket «faktisk følges opp».

«Det handler om at ved de kontorene som ble valgt, der det er kontor, skal det være en sterk tilstedeværelse», sa Ropstad i Stortinget.

Han har ikke besvart Dagbladets henvendelse, men ga tidligere i sommer uttrykk for at det ikke er like viktig hvor politiet har registrert arbeidssted.

- Responstid er en viktigere indikator på politiets lokale tilgjengelighet, enn hvilken kommune politibetjenten er arbeidsregistert i. Korte åpningstider på et kontor bidrar ikke til at politiet er nært der folket er, skrev KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i en sms til Dagbladet tidlig i juni.

Bekymret

Tilbake i Nittedal, er ordfører Thorkildsen alvorlig bekymret for beredskapen.

Hun ser også tendenser til at det er blitt enklere å drive hverdagskriminalitet enn før i kommunen - og at det forebyggende arbeidet til det lokale politiet er skadelidende.

- Jeg er ordentlig bekymret for særlig to ting: At politiet ikke har lokalkunnskap når det skjer noe, noe både brann og ambulanse lokalt melder fra om til oss. Det andre som bekymrer meg, er kommunens evne til å håndtere en eventuell krisesituasjon når politiet ikke kjenner området, sier Thorkildsen.

Ledelsen i politidistriktet er uenig i beskrivelsene til Thorkildsen - og mener tilbudet til innbyggerne i Nittedal er styrket fordi det totalt er flere folk i politidistriktet.

- Nittedal er slått sammen med Skedsmo, og totalt disponerer Skedsmo politistasjonsdistrikt en betydelig større politistyrke og som er langt mer slagkraftig enn tidligere. Man må ikke se den enkelte kommune isolert, men alle kommunene som sogner under det respektive politistasjonsdistrikt, i dette tilfelle Skedsmo, skriver leder Terje Didriksen i Romerike GDE i en e-post til Dagbladet.

- Fungerer meget godt

Han hevder at det forebyggende arbeidet i kommunen nå fungerer svært godt sammenlignet med tidligere:

- Skedsmo politistasjonsdistrikt har et eget patruljeavsnitt som har sitt særskilte ansvar for Nittedal, i tillegg er det forebyggende patruljer med fokus på barn og unge ute og ruller hver dag, kveld og helg. Dette har vi aldri vært i nærheten av å ha tidligere, så totalt sett må dette sies å være en reell styrkning, sier Didriksen.

Kriminaliteten skal være på omtrent samme nivå som før politiet reduserte sin bemanning på kontoret i Nittedal, ifølge Didriksen.

- Hva mener dere om ordførerens beskrivelse av en svekking?

- Det er viktig å se på helheten av det tilbudet som gis, og ikke bare isolert for hver enkelt kommune. Ordføreren har rett i det at det ikke sendes patruljer på mindre oppdrag av serviceliknende art nå i forhold til det man var vant til tidligere. Dette er nok imidlertid noe sammensatt, både ved at andre etater enn politiet nok er nærmere i sin profesjon til å løse det aktuelle oppdraget, og at politiet må prioritere ressursene på de mer viktige sakene. Uansett så skal politiet komme når publikum virkelig har behov for hjelp, sier Didriksen.