Det har visstnok vært en offentlig hemmelighet i politiet at samarbeidet mellom politidirektør Ingelin Killengreen og sjefen for Kripos, Arne Huuse, ikke var det beste. Under arbeidet i kjølvannet av tsunamikatastrofen er dette kommet tydelig fram også i den større offentlighet, ved at de to har hatt en tendens til å skylde på hverandre for sviktende politiarbeid.

Vi har ingen grunn til å tro at motsetningene mellom dem har gått ut over det politifaglige arbeidet. Men det er likevel ikke bra at det er strid mellom to toppledere i et system som helst skal arbeide samstemt og målrettet. Det er konvensjonell visdom at et system ikke er større enn mannen eller kvinnen. Når skabbhalsene ikke kan forlikes, må én bort. Så når det etter planen blir utnevnt en ny leder for et nyorganisert Kripos i dag, ser vi det også som et tiltak for å skape grunnlag for større harmoni i politiledelsen.