TENKER ANNERLEDES: John Roger Lund, leder for Enhet Øst Oslo politidistrikt forteller at politiet nå jobber på en annen måte for å forebygge gjengrekruttering. Foto: Tom W. Christiansen / Dagbladet
TENKER ANNERLEDES: John Roger Lund, leder for Enhet Øst Oslo politidistrikt forteller at politiet nå jobber på en annen måte for å forebygge gjengrekruttering. Foto: Tom W. Christiansen / DagbladetVis mer

Kampen mot Young Bloods:

Politileder om de kriminelle gjengene: - Vi må erkjenne at vi kunne ha gjort en bedre jobb

Politiet trappet opp innsatsen mot de kriminelle gjengene, men politileder John Roger Lund innrømmer å ikke ha lyktes. Nå setter de inn nye tiltak for å hindre gjengene i å feste grepet om sårbar ungdom.

Etableringen av den kriminelle gjengen Young Bloods startet for rundt ti år siden i områdene Holmlia og Søndre Nordstrand.

Ifølge Ståle Øklands bok «Operasjon Gamma Jakten på Norges farligste kriminelle miljø», har Young Bloods i dag en kjerne på rundt 33 personer og 100 løpegutter. Ifølge politiet endres antall gjengmedlemmer hele tida. Vold er en viktig del av gjengens strategi. I tillegg til narkotikahandel utfører også gjengen kidnappinger.

I 2017 trappet politiet opp sin innsats mot den kriminelle gjengen. Den økte innsatsen ble kalt «Operasjon Gamma», men gjengkriminaliteten er i ettertid blitt omtalt som et problem politiet ikke har klart å løse.

Bakmenn fortsatt på frifot

Ifølge Aftenposten er 462 straffesaker blitt etterforsket. 301 av disse er narkotikasaker. 134 personer er enten mistenkt, siktet eller domfelt i sakene, men de største bakmennene går fortsatt fri.

Økland, som har fulgt politiets arbeid gjennom et helt år under operasjonen, uttalte til Dagbladet torsdag at politiet burde ha vært på banen mye tidligere.

- Politiet må erkjenne at vi kunne ha gjort en bedre jobb gjennom hele løpet, sier John Roger Lund, leder for Enhet Øst Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Han understreker samtidig at politiet har jobbet godt mot ungdom på Søndre Nordstrand og Holmlia. Disse ungdommene er sårbare for rekruttering til kriminelle miljøer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi må huske at 97 prosent av ungdommen aldri har vært involvert i en straffesak, sier enhetslederen.

Må hindre mistenkeliggjøring

I boka «Operasjon Gamma Jakten på Norges farligste kriminelle miljø», beskriver Økland episoder der ungdom og øvrig befolkning i Holmlia viser lav tillit til politiet. Ungdommene er også lei av å bli kontrollert og mistenkeliggjort.

Ifølge Lund er en årsak at det har vært mange forskjellige patruljer som utøver tjenesten i området.

- Patruljene vet ikke hvem som er blitt kontrollert og ikke. Nå prøver vi å hindre unødvendige kontroller og visitasjoner, sier han.

Politiet har nå økt antall politifolk som jobber i området. 13 politifolk jobber med forebyggende arbeid i tillegg til ordinær politipatrulje. Patruljene består nå av faste mannskaper som har som mål å bli kjent med ungdommene.

- Mannskapene drilles nå i hvordan de skal kommunisere med ungdom som ikke ønsker å snakke med politiet, sier Lund.

Lokker med tilhørighet

Politiet har registrert at ungdom ned i 13-års alderen er løpegutter som selger narkotika. Blir noen arrestert i gjengmiljøet tar det ikke lang tid før de blir erstattet av nye medlemmer som kan holde narkotikahandelen gående.

- At medlemmer høyt oppe i hierarkiet erstattes raskt utløser ikke noen følelse av håpløshet hos politiet. Vi gir oss ikke. Det er et stort engasjement i å prøve å lykkes med arbeidet vårt. Sånn er jobben. Det er høy motivasjon for kriminalitetsforebygging, sier Lund.

- Er gjengkriminaliteten et integreringsproblem eller et narkotikaproblem?

SKYTEEPISODE: 14. mars rykket politiet ut etter meldinger om skudd avført på Lambertseter i Oslo. En bil ble stanset i Gamlebyen i Oslo, og tre personer ble pågrepet i forbindelse med skytingen. I bilen fant politiet to skytevåpen. Vis mer

- Det er sammensatt. Det dreier seg om narkotika og penger. Vi snakker om kyniske kriminelle som har fått holde på litt for lenge. De har grodd seg fast i området og lokker ungdom med tilhørighet, anerkjennelse, spenning og penger. Det er ikke snakk om mye penger, men det kan være mye penger for ungdommen, sier Lund.

Ifølge Lund har gjengene fått territoriell kontroll og makt ved å rekruttere ungdom fra sårbare familier.

- Dette kunne like godt ha skjedd i et område i Kristiansand eller Tromsø hvor innbyggerne ikke kommer fra et annet land, sier han.

Fattigdom

Lund påpeker at problemene også har en sammenheng med store forskjeller mellom folk som bor i Oslo der deler av bydelene Gamle Oslo, Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna har demografiske og sosioøkonomiske utfordringer.

- Oslo er en delt by demografisk og sosioøkonomisk. Det må bli et enda bedre samarbeid mellom NAV, barnevern, foreldre, skole og eventuelt idrettslag for å hjelpe sårbare familier tidlig. Man må se hvilke farer som lurer, enten det er snakk om vold, fattigdom eller eldre, kriminelle brødre, sier Lund.

- Vi kan forbedre oss på mange måter. Vi kan bli mye, mye bedre til å gi veiledning og hjelp. Det aller viktigste er at ungdommene lykkes i skolen, sier Lund.

Lund mener også politikerne bør bevilge øremerkede midler slik at barn og ungdom i fattige familier får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

- Det koster 10.000 kroner for en ungdom å spille på et fotballag i året. Til sammenlikning koster det millioner å ha folk i fengsel. Aktivitet vil få ungdommene vekk fra kjøpesenteret. Idrett er en viktig sosialiseringsarena og et sted man kan få mestringsfølelse, sier Lund.

Mer penger

VG meldte i forrige uke at justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) bevilger 70 millioner til bekjempelse av gjengkriminalitet.

Ekstrabevilgningen på 30 millioner til Oslo Sør videreføres i tillegg til 40 nye millioner.

De 40 millionene skal blant annet gå til styrket politiinnsats til påtale, etterforskning og bekjempelse av familievold. Kripos og Økokrim får sin del av kaka. Det gjør også konfliktrådet som jobber med ungdom i risikosonen.

- Jeg er positiv til tiltakene. Det virker som en helhetlig satsing hvor man også har ambisjoner om å bekjempe vold i nære relasjoner, sier Lund.

Han roser også prioriteringen av barn og unge i risikosonen.

- I dag må ungdom som har begått forbrytelser vente i 280 dager i snitt før de blir domfelt. Det er for lang tid, sier Lund.

Lund viser til ungdomsenhet Øst på Eidsvoll hvor det i dag sitter åtte mindreårige kriminelle.

- Her gjør de en god jobb med å gi hjelp til skole, oppfølging fra psykologer og sosionomer slik at ungdommen endrer atferd. Jeg forstår det slik at justisministeren vil styrke denne delen, sier han.