Politileder: Skyteepisodene er ingen voldsbølge

- Mediedekningen av de siste to ukers skyte- og forskansningsdramaer overdimensjonerer problemet. Vi er ikke inne i en voldsbølge, mener operasjonsleder Jan Wessel ved Oslo politikammer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi trenger en diskusjon om hvor tett på og direkte mediene skal dekke slike episoder. Problemet med smitteeffekt oppstår når hele nasjonen får en fortettet dekning og er opptatt av det samme samtidig, sier førsteamanuensis i journalistikk Jo Bech-Karlsen ved Høgskolen i Bodø.

Etter at en psykiatrisk pasient skjøt ned og drepte to politifolk på Austbø 11. mars, har politiet seks-sju ganger rykket ut på farlige og potensielt farlige episoder hvor det har vært skyting eller trussel om våpenbruk. Senest lørdag var det tre politiaksjoner i henholdsvis Sandefjord, Oslo og Sandnes. Psykisk ustabile personer står bak de fleste episodene.

- Ser en bort fra Austbø-drapene og skytingen på Konnerud i Drammen, er de andre episodene hendelser vi knapt ville reagert på, sier Wessel, som har 22 års erfaring i politiet. Han sier politiet er spesielt skjerpet etter Austbø-drapene og rykker ut med mye større styrker og forsiktighet enn ellers. Men alle typer ulykker og kriminalitet går i bølger, og Wessel har mer tro på tilfeldigheter enn smitteeffekt.

Overspill på direkten

Wessel mener mediene har en viktig rolle på godt og vondt i forbindelse med ulykker og kriminalitet. Han er ikke i tvil om at tabloidavisenes sterke fokusering på dødsofre i trafikken for noen år siden faktisk reduserte tallet på ulykker i en periode. Men han vil ikke kalle de siste dagers hendelser en smitteeffekt og avviser at vi står overfor en voldsbølge.

Wessel er imidlertid generelt bekymret for overdimensjonering av vold og ulykker både i tabloidaviser og i «øyeblikks-mediene» radio og tv.

- Det er nettopp dimensjonene som er problemet. Mediene har et dilemma: Selvfølgelig må de dekke alvorlige hendelser, men dekningen kan utløse nye episoder, framholder Jo Bech-Karlsen. Han mener svaret i mange sammmenhenger vil være å dempe de journalistiske virkemidlene. Mediene må være forsiktige med å gå for tett på og rapportere for mye på direkten, velge sine fortellertekniske virkemidler med omhu.

- I klassisk reportasje forteller man om noe som har skjedd. Det forutsetter et minimum av refleksjon. På direkten i radio og tv forsvinner dette rommet for refleksjon. Spørsmålet er om man kan gi informasjon av noen verdi. Journalistene kan bli offer for hendelser med ukjent utfall, sier Bech-Karlsen. Han understreker at mediene må vokte seg vel for å bli aktører i hendelsene.

Jo Bech-Karlsen synes ikke mediene generelt er å klandre i dekningen av de siste dagers skyte- og forskansningssaker, men antyder likevel et visst overspill i «direkte fra stedet»-rapporteringen.

Vold som underholdning

- Vold brukes om underholdning i nyhetene, fastslår Wessel, og viser til at det er uviktig for folk flest å få med seg detaljene i en lokal voldssak.

- Vandrer du gatelangs i Oslo godt på druen natt til lørdag og søndag er det en viss sjanse for å havne borti noe. Ellers er det trygt å ferdes ute. De aller fleste voldsepisoder er interne oppgjør, framholder Wessel.

To ting er operajonslederen klar på: Volden er blitt mer omfattende og råere over en del år. Og politiet blir stadig oftere utkalt til psykiatriske pasienter.

- Hver dag blir vi utkalt til flere psykiatriske pasienter. Psykiatrien har spilt fallitt, hevder Wessel. Han sier politiets inntrykk er at det i dag er for vanskelig å få tvangsinnlagt folk.