BEKYMRET: Politibetjent Espen Thunestvedt ber foreldre være bevisste på hvor mye tid de vier både skjermen og barna. Foto: Politiet i Follo
BEKYMRET: Politibetjent Espen Thunestvedt ber foreldre være bevisste på hvor mye tid de vier både skjermen og barna. Foto: Politiet i FolloVis mer

Politimann Espens bønn går som ild i tørt gress: - Kjære foreldre

Han møter unge som ruser seg fordi foreldrene gir mobilen mer oppmerksomhet enn sitt eget barn. Nå er politibetjentens varsku på Facebook delt nesten 2000 ganger på åtte timer.

(Dagbladet): «Mitt navn er Espen, og jeg jobber til daglig på forebyggende avsnitt på Follo Politistasjon. Min oppgave er kort og godt å sørge for at det skal gå bra med ungdommen som vokser opp i Follo.»

Slik starter politibetjent Espen Thunestvedt sitt innlegg på politiet i Follo sin facebookside. Sørlendingen, som er svært engasjert i barn og unges mentale helse, har et stort hjertesukk. Etter sju timer er innlegget delt nesten 2000 ganger.

Nå ber han alle foreldre om å bli mer bevisste på hvor mye tid de vier til sine egne barn og hvor mye tid mobiltelefonen får.

Ruset seg for oppmerksomhet

- Jeg sier ikke at folk skal slutte å bruke smarttelefonen sin, men jeg skulle ønske at flere var mer til stede i sine egne liv. Jeg tror den enorme bruken av smarttelefoner gjør noe med det mentale. Jeg møter barn og unge som sier de opplever et ekstremt press i sosiale medier, eller som har foreldre som er så opptatte av mobilskjermen at de ikke spør barna sine hvordan de har det, forteller Thunestvedt.

I Facebook-innlegget deler han ett av møtene han har opplevd på jobb, og som virkelig gjorde et sterkt inntrykk.

«Jeg vil starte med en liten historie. For en stund siden hadde jeg en gutt inne til bekymringssamtale fordi han hadde begynt å eksperimentere med rus. Guttens far var også med på samtalen. Far hadde en viktig stilling i bedriften han jobbet i. Jeg vet ikke om det var jobben som kalte, men far sjekket stadig mobilen sin i samtalen. Jeg kommenterte det ikke, men, snakket litt om mine egne rutiner på hjemmebane. Når jeg kommer hjem legger jeg bort mobilen i en skuff slik at jeg kan fokusere på barna mine. Jeg ønsker ikke at barndomsminnene til ungene mine skal være at pappa ofte stirret inn i en skjerm. Far sa ikke så mye resten av samtalen, men lyttet oppmerksomt til det jeg sa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre-fire måneder seinere ringte telefonen min. En oppstemt, blid stemme var å høre i den andre enden. "Hei Espen, jeg må bare fortelle deg noe. Etter at jeg var hos deg innførte jeg de samme rutinene hjemme, og det har vært helt fantastisk. Gutten har helt sluttet med rus, og han har gått opp flere karakterer på skoleprøvene sine. Vi har begynt å trene sammen, og hele familien har det rett og slett bedre".

Jeg skal på ingen måte påstå at fraværet av fars mobiltelefon alene var årsakene til guttens fremgang, men at det var en medvirkende årsak er jeg helt overbevist om», skriver politibetjenten.

Den gode samtalen

Thunestvedt sier han forstår at det er lett å havne i sofaen med mobiltelefonen når man kommer hjem sliten fra jobb. Likevel ber han om at særlig foreldre tenker seg om to ganger før de vier timene etter arbeidsdagens slutt til skjermen.

- Det er ei viktig tid for den gode samtalen. I stedet for å lese nyheter eller sjekke meldinger, så spør hvordan ungene dine har hatt det i dag, hva de har gjort og om det går bra med dem. Det handler om å bygge gode relasjoner. Har man hele tida blikket nede i skjermen, så får man ikke tid til det, sier politibetjenten.

Men det er ikke bare foreldrenes mobilbruk som engasjerer Thunestvedt. Selv har han på nært hold fått erfare hvordan unge opplever et stadig økende press på nett og i sosiale medier.

Livsmestring på skoleplanen

Effektene av presset de unge opplever på nettet og i sosiale medier bekymrer politibetjenten, som mener skolen bør vie mer plass til temaet.

- Personlig skulle jeg ønske livsmestring ble et eget fag i skolen. Psykiske problemer blant unge øker, og jeg møter flere som sier de drikker alkohol eller røyker hasj rett og slett for å få en pause fra presset og for å koble ut litt, forteller Thunestvedt, som også tar opp temaet i innlegget på Facebook.

«Det har i det siste vært mye fokus på ungdommers nettbruk. Forskning om depresjon, angst og ensomhet blant tenåringer som har økt kraftig de siste fem til ti årene og funn peker på at dette sammenfaller med innføringen av smart telefonen. Dette stemmer med mine egne observasjoner. Mange av ungdommen jeg er i kontakt med sier at de sliter med å sove når de skal legge seg. Det kommer ofte frem at de har med seg mobil telefonen i sengen, og at de blir liggende å surfe på nettet når hodet mest av alt trenger fred og ro for å få en god natts søvn.

Jeg var nylig på en ungdomsskole og snakket om nettvett. På spørsmål svarte ca 70 prosent av klassen at de brukte lengre enn 1 time på å klare å sovne om kvelden. Dette bekymrer meg. Mange av ungdommene jeg snakker med melder om stressrelaterte plager. Mange forteller meg også at hasj eller alkohol blir en løsning for å koble av, og ikke minst en måte å rømme fra det evige tankekaoset», skriver politibetjenten.

Oppgjør med foreldre

Ute på skolene og i jobben med unge, møter Thunestvedt mange med rusproblemer. Politibetjenten mener skolen har mye å hente på å endre undervisninga når det kommer til rusproblematikk.

- Skal man lykkes med rusarbeid, så må man løfte blikket. Det nytter ikke å bare se på de konkrete problemene, man må se på helheten og hva årsakene til at noen ruser seg er, sier Thunestvedt.

I avslutninga av innlegget tar han et oppgjør med både dagens undervisning, mobilrelatert stress og foreldres bevissthet.

«Tradisjonelt har rusundervisningen i skolen vært at en forteller om farene med de ulike rusmidlene. Slik jeg ser det bør en i mye større grad prøve å forstå årsakene til rus, og da fremme tiltak som er basert på friske faktorer. Personlig er jeg overbevist om at større bevissthet rundt nettavhengighet og gode rutiner på egen mobilbruk vil gjøre underverker i et allerede stresset og hektisk samfunn. Vi trenger rett og slett å bli mer til stede i våre egne liv.

Kjære foreldre. Jeg forstår at det er fristene å slenge seg på sofaen etter en lang arbeidsdag og "sveipe" igjennom diverse nyhetsartikler og sjekke de siste oppdateringene på sosiale medier – og det er heller ikke noe feil i det. Men om vi skal hjelpe barna våre til å få gode rutiner for nettbruk og til å legge bort mobilen sin litt oftere så MÅ vi vise vei og være gode rollemodeller. Kanskje vi kan skape flere arenaer for de gode samtalene? Det var som en modig ungdom nylig fortalte til meg foran hele klassen sin: "Jeg kunne ønske pappa brukte mindre tid på mobilen, og mer tid på meg"».

Ros fra ungdomsorganisasjon

Leder i organisasjonen Press, Øystein Kolstad Kvalø, jobber med rettigheter for unge mellom 13 og 25 år. Han synes det er flott at Thunestvedt tar opp temaet i innlegget.

- Det er veldig fint at man løfter denne problemstillinga, og opplevelser som sikkert er reelle for veldig mange unge. Når det går så langt at det går utover oppmerksomheten barna får og i de verste tilfellene barns utvikling, så må man ta grep, sier Kvalø.

Lederen mener likevel at det ikke finnes noen fasit på hvordan mobil- og skjermbruk skal håndteres verken for foreldre eller unge. Likevel sier han det er viktig at debatten blir tatt i hvert enkelt hjem, og at man finner en løsning som fungerer og ikke går på bekostning av barna.

Og akkurat dét er det foreldrene som må sørge for, mener Kvalø.

- Foreldre har et stort ansvar for å følge opp barna og sørge for at de har det bra. Snakk med dem, og spør hvordan det går. Det er helt grunnleggende, men likevel utrolig viktig.