VITNET I RETTEN: Tidligere politioverbetjent og kriminaltekniker, Arne Kristoffersen. Foto: Sindre Granly Meldalen
VITNET I RETTEN: Tidligere politioverbetjent og kriminaltekniker, Arne Kristoffersen. Foto: Sindre Granly MeldalenVis mer

Politioverbetjent i Kristin-saken: - Det ligger vel en påstand om at vi har plantet bevis, kanskje?

Beslagene i Kristin-saken var lagret på rom som var låst med en nøkkel som lå på et «hemmelig sted som mange visste om».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tidligere politioverbetjent og krimtekniker Arne Kristoffersen vitnet i dag i rettssaken mot 39-åringen som er tiltalt for å ha drept Kristin Juel Johannessen (12) 5. august 1999, for å fortelle om det aktor kalte drapsofferets reise de siste 17 årene.

Tiltaltes DNA er funnet under 12-åringens negler, men tiltalte har forklart at det kan ha skjedd ved såkalt oversmitte i etterkant av drapet.

I den første etterforskningen ble det biologiske materialet i saken analysert av rettsmedisinsk institutt. Deretter ble det fraktet til Kripos. Det meste ble senere fraktet til politistasjonen i Larvik. Men neglebeslagene ble ikke kvittert ut hos Kripos eller inn i Larvik, og Kristoffersen fikk i retten en rekke spørsmål om hvordan de ulike beslagene i saken har vært lagret.

- Det vi vet, er at beslaget har vært på Kripos, og at det er i Larvik i 2005. På et eller annet tidspunkt har beslaget blitt med i en eske til Larvik, men det har ikke stått på kvitteringen. Det har vært unøyaktighet hos avsender og mottaker, sa Kristoffersen.

- Alle hadde tilgang

Han sa at han mente politiet i realiteten har hatt kontroll på beslagene, fordi han ikke kunne se noen grunn til at noen skal ha tatt ut noe.

- Hvem har hatt mulighet til å ta det med hjem? spurte forsvarer Brynjar Meling.

- Alle ansatte på Larvik politistasjon.

Da oppstod det en liten diskusjon i retten om hva det egentlig ble spurt om, og Kristoffersen brøt til slutt inn og sa:

- Det ligger vel en påstand om at vi har plantet bevis, kanskje?

- Nei, det gjør det ikke, svarte Meling, og fortsatte:

- Men da kan vi være helt konkrete: Har det vært loggføring av hvem som har vært inne på beslagsrommet?

- De siste fem årene, ja. Ikke før det. Den gang kunne man ta nøkkelen, som hang på et «hemmelig sted som mange visste om», og gå inn.

Meling svarte på spørsmål fra dommeren at han ikke vil prosedere på mulig planting av bevis.

- Det handler om den generelle bevishåndteringen, ikke planting.

Arne Kristoffersen sier til Dagbladet at han bare var ute etter å finne ut hva Meling egentlig mente med spørsmålene.

I retten sa han at det bare var en teoretisk mulighet for at noen kan ha tuklet med beslagene.

- Hvis vanlige tjenestemenn i politiet kan få slippe å jobbe med beslag, så gjør de det. Det krever masse ekstraarbeid. Å gå ned i et beslag gjør man ikke.

- Et forferdelig rot

Kristoffersen var den som tok initiativ til å sende inn prøvene for nye undersøkelser, etter at Folkehelseinstituttet i 2013 hadde sendt ut et brev til alle landets politidistrikter om at de nå hadde nye metoder tilgjengelig som kunne brukes til å analysere materiale fra gamle saker.

Han måtte da gå inn i saken igjen, men fikk problemer da han skulle skaffe seg en oversikt over beslagene.

DEMONSTRERTE: Politioverbetjent Elise Molland viste i retten hvordan beslagene har vært lagret. Foto: Sindre Granly Meldalen
DEMONSTRERTE: Politioverbetjent Elise Molland viste i retten hvordan beslagene har vært lagret. Foto: Sindre Granly Meldalen Vis mer

- Dokumentmessig var saken et forferdelig rot. I 1999 hadde vi muligheten til å lagre saken elektronisk, men det ble gjort på den gamle måten med papir. Og etter saken i lagmannsretten i 2002, tror jeg noen ga opp, og bare la papirene i en haug, sa Kristoffersen i retten.

- Vi hadde ingen liste over alle beslagene i saken, det måtte vi finne ut selv.

Han sier til Dagbladet at rotet gjorde arbeidet mer omfattende.

- Vi sleit med å finne dokumentasjon. Jeg har aldri tatt i de neglene, men måtte finne ut hvor de har vært siden den gang. Vi måtte reise til Kripos og lette sammen med dem i deres arkiver. Til slutt fikk vi de dokumentene som finnes, men vi mangler fortsatt dokumentasjon på at neglebeslaget blant annet ble ført tilbake til Larvik, sier Kristoffersen til Dagbladet.

Da politiet gjenopptok etterforskningen måtte to sivilt ansatte skanne inn samtlige dokumenter i saken.