Politisk AFP-thriller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Striden om framtidas avtalefestede pensjonsordning (AFP) kan utvikle seg til en politisk thriller. Ordningen engasjerer alle arbeidstakerorganisasjonene. Dens framtidige utforming får direkte betydning for om det blir økonomisk mulig for organiserte arbeidstakere å gå av med førtidspensjon. Konfliktlinjene kommer dessuten til å gå innad i arbeiderbevegelsen. AFP har like mye sprengstoff i seg som sykelønnsordninga. Muligheten til en verdig retrett fra arbeidslivet er en av de viktigste velferdsreformene LO har kjempet igjennom. Det foreligger et LO-kongressvedtak om at AFP skal videreføres. Det var en viktig premiss for flertallet i kongressen som ellers støttet regjeringens forslag til ny pensjonsreform.

Problemet er at det er umulig å beholde AFP-ordningen slik den er i dag og samtidig stimulere folk til å stå lenger i arbeid for å møte framtidig arbeidskraftsbehov. Derfor utredes nå nye modeller som skal kunne forene tilsynelatende uforenlige krav.

Mens utredningen pågår, ruster organisasjonene til kamp. Fellesforbundet skal snart ha landsmøte. Der er det stor skepsis mot alt som fortoner seg dårligere enn dagens ordning. Seinere kommer alle de store tariffkonferansene utover høsten. Det er ikke bare på Youngstorget kampen om AFP vil stå. Også i hovedsammenslutningene utenfor LO har saken førsteprioritet. I tautrekkingen om AFP er de regjeringens motpart, samtidig som de politisk sett er regjeringens fremste velgerbase. Blir det konflikt om saken ved vårens hovedoppgjør, vil det ramme regjeringspartiene med full tyngde. Men det er et tveegget sverd for organisasjonene, som objektivt sett vil være mest tjent med fortsatt rødgrønt styre.

Derfor taler det meste for at regjeringen må betale seg ut av problemene og finne en ordning som er like god som dagens, men som fortsatt gjør det lønnsomt å jobbe lenger. Det er nemlig mulig.