Lysbakken ut mot klimaavtalen med EU:

- Politisk avlatshandel

SV-leder Audun Lysbakken hamrer løs mot klimaavtalen som Norge har forhandlet fram med EU. - Vi kan kjøpe oss fri fra alle kutt, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken lot seg imponere over klimastreikende skoleungdom utenfor Stortinget. Regjeringens klimakuttavtale med EU er han ikke like imponert over.
SV-leder Audun Lysbakken lot seg imponere over klimastreikende skoleungdom utenfor Stortinget. Regjeringens klimakuttavtale med EU er han ikke like imponert over.Vis mer

Målet med klimaavtalen som Norge inngår med EU er å kutte minst 40 prosent av utslippene innen 2030, målt fra 1999-nivå. Norge vil ta del i EUs klimaregelverk fra 2021 til 2030, men står fortsatt fritt til selv å bestemme hvordan utslippene skal kuttes.

- Vi ber Stortinget slutte seg til den mest forpliktende klimaavtalen Norge kan inngå, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

- Avtalen sikrer at vi når våre klimamål. Den vil gi gode og forpliktende rammer for norsk klimapolitikk fram mot 2030, mens innholdet i klimapolitikken er fortsatt opp til Norge, fortsetter Elvestuen.

- Kostbart frikjøp

Men Lysbakken er ikke imponert:

- Vi frykter at dette er en plan for politisk avlatshandel, sier en påskeinspirert Lysbakken til Dagbladet.

Ifølge SV-lederen gir klimaavtalen med EU ingen oppskrift på hvordan Norge skal kutte, og langt mindre hvordan Norge skal omstille seg til det langsiktige målet om å bli et nullutslippssamfunn.

- Jeg ser to problemer med avtalen. For det første åpner den for at vi kan kjøpe oss fri fra egne utslipp. Det legges med andre ord opp til en klimapolitisk avlatshandel.

- For det andre frykter vi at en slik vektlegging av kvotehandel vil bli svært kostbart for Norge på sikt. Det er kanskje litt dyrere å ta utslippskutt hjemme nå, men hvis vi ikke gjør det, går vi samtidig glipp av viktig teknologiutvikling, mener Lysbakken.

Planlegger hjemmekutt

Ola Elvestuen sier at selv om avtalen forplikter Norge til 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor, er det ingen hindringer for at vi kan ta enda mer ambisiøse kutt.

- Vi vet at alle land må øke ambisjonene for at vi skal nå målene i Parisavtalen. Derfor sier vi i Granavolden-plattformen at vi vil kutte 45 prosent. Målet er at reduksjonen skjer i Norge, og vi planlegger for dette, sier klimaministeren på departementets hjemmesider.

Hva er nødvendig?

Lysbakken trekker fram at regjeringsplattformen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF også åpner for å kjøpe kvoter «når det er strengt nødvendig».

- Hva betyr egentlig strengt nødvendig? Regjeringen har tidligere varslet at den vil «fullt ut benytte seg av denne fleksibiliteten», legger han til.

I et skriftlig spørsmål til Elvestuen akter SVs klimapolitiske talsmann Lars Haltbrekken å spørre om regjeringen planlegger å benytte seg fullt ut av muligheten til å kjøpe utslippskvoter fra land i EU.

- Norge kan i praksis oppnå hele utslippsforpliktelsen uten å kutte i Norge. Avtalen gir oss mulighet til ikke å kutte et gram i Norge, men bare å overlate det til EU, hevder Haltbrekken.

Råte i huset

MÅLET: Norge skal kutte mest mulig på hjemebane, forsikrer klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
MÅLET: Norge skal kutte mest mulig på hjemebane, forsikrer klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

Norge har under Parisavtalen meldt inn at vi skal redusere våre klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Målet har vi også lovfestet i klimaloven, framholder Elvestuen.

– En avtale med EU sikrer en historisk forsterkning av norsk klimapolitikk. 1,5 gradersrapporten fra FNs klimapanel viser at det haster for å beholde verden slik den er i dag. Regjeringen mener at EU bør øke sitt 2030-mål fra 40 prosent utslippskutt til 55 prosent. Norge vil uansett melde inn økt klimaambisjon til FN i 2020, varsler klimaministeren.

- Men Lysbakken, et kutt er vel et kutt uansett om det skjer i Norge eller i et EU-land?

- Problemet med å kjøpe seg fri kan sammenliknes med om du har et hus og oppdager at det har gått råte i en del av ytterveggen. Da kan du enten velge å ta den lave kostnaden og male over. Så går det greit en stund til. Men i det lange løp er det billigere å skifte ut de råtne plankene nå, før problemet sprer seg, sier Lysbakken.