Politisk blindgate

NEW YORK (Dagbladet): I Det hvite hus arbeider Bill Clintons advokater på spreng. Etter en nådeløs prosess i Representantenes hus tør ingen lytte til fagre ord om mulig samarbeid og en tverrpolitisk kortvarig prosess. Det hvitglødende Clinton-hatet hos de mest ytterliggående republikanerne kan sammen med demokraters moralske indignasjon klare å få i gang en opprivende riksrettssak med vitner og skittentøyvask.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den historiske begivenheten som formelt startet i Senatet i går, ser ut til å gå flertallet av det amerikanske folket hus forbi. I Chicago måker de snø, i Florida regner badegjestene bort, og store deler av USA har mer enn nok med å holde varmen.

  • De mange nyhetskanalene har drøvtygd Lewinsky-skandalen og prosessen på Capitol Hill i måned etter måned. Amerikanerne har seksuelle detaljer og politiske krangler langt opp i halsen. I et land hvor man kan zappe seg inn på tv-kanaler med erigerte peniser, slagsmål mellom utro ektefeller eller filmer om konspiratoriske regjeringskomplotter til enhver tid, virker den moralske indignasjonen over en uregjerlig president nesten komisk. At folket gir blaffen i det politiske spillet, virker nesten sunt.
  • Men riksrettprosessen må gå sin gang under den lysende kuppelen på kongressbygningen i vinterkalde Washington. Grunnloven har ingen klare regler ut over at Høyesteretts overhode, høyesterettsjustitiarius William Rehnquist, skal lede prosessen etter at han i går tok senatorene i ed som jurymedlemmer. Han skal stille spørsmål på vegne av de hundre senatorene som må sitte tause. Tausheten kan bli utfordring nok for taletrengte politikere, men når saken først er i gang, må senatorene holde munn. Samtidig har Senatets flertall full rett til å styre prosessen. De kan også stanse den.
  • Den eneste måte å stanse en lang og utslitende riksrettprosess på er nå å finne en løsning som sikrer at ingen mister ansikt. Dessuten er det USAs viktigste rettssak som går av stabelen. Den setter presedens og må gjennomføres riktig. Både politikere og grunnlovseksperter advarer nå mot en mini-rettssak som ender opp i en reprimande. Det vil etter deres mening undergrave både presidentembetet og maktbalansen i Kongressen. Blir det lett å ydmyke presidenten med en tiltale, for så å løpe fra ansvaret i Senatet med en rask skrinlegging og en grunnlovstvilsom reprimande, er slusene åpnet for mye skitten politikk på Capitol Hill.
  • En rask avvisning av saken i Senatet kan også skape problemer i forholdet til Representantenes hus, som faktisk har fått flertall for to tiltaler som krever riksrett. Og avsettes Bill Clinton ved riksrett i Senatet, vil mange stille spørsmål ved at folkets valg settes til side. Meningsmålinger viser at Clinton er mer populær enn noen gang som president.
  • En ting er helt sikkert: Bill Clinton slipper ikke unna uten at han signerer en streng reprimande hvor han må innrømme løgn for folket og retten. Så langt har ikke Clinton noen som helst forståelse av at han har løyet. Og mye tyder på at en langtrukken riksrettssak slett ikke behøver å skade Bill Clinton. Erfaringene så langt viser at Clinton blir mer og mer polulær, mens politikerne generelt blir mer og mer upopulære. De mest upopulære er republikanerne, og synkende tall på meningsmålingene er ingen fordel foran et presidentvalg i 2000. En ny runde med «hvor tok han på henne og var det en seksuell handling» med Monica som kronvitne, vil ytterligere forsterke politikerforakten i folket.
  • Hele saken synes å ha kommet inn i en politisk blindgate. Uansett om saken vil ta fire dager eller fire måneder, er det duket for en meget ubehagelig seksualpolitisk runde i Senatet. Kanskje de mest forargede bør følge siste sunnhetsmelding i amerikanske medier: To drinker om dagen er bra. Særlig for hjernen.E