Politisk dynamitt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foran et møte i går i London om matvarekrisa sa britenes statsminister Gordon Brown at kampen mot sulten er en moralsk utfordring for hver og en av oss. Han sa også at matkrisa allerede truer den politiske og økonomiske stabiliteten i en rekke land. Og han la til at den voldsomme produksjonen av biobrensel, for å bekjempe klimagasser, trolig var en nøkkelfaktor bak den veldige prisøkningen på en lang rekke matvarer.

For første gang på mange år opplever verden at sultne mennesker i mange land gjør opprør. Uttalelsene fra den britiske statsministeren inneholder en oppskrift på hvordan matkrisa vil bli behandlet av den rike delen av verden. Først vil det bli satt i gang nødhjelp. Det vil mette sultne mager og kanskje forhindre at matkrisa utvikler seg til en politisk krise, som kan true mange lands regjeringer. Så vil den veldige produksjonen av biobrensel bli vurdert på nytt. Det er kanskje ikke, verken moralsk eller økonomisk, klokt å produsere mat for drivstofftanker istedenfor mennesker.

Så er det et helt åpent spørsmål om hva som videre kommer til å skje. Produksjonen av mat i verden er ikke noe felles prosjekt. Den er uhåndterlig, svært vanskelig å kontrollere og full av paradokser. Og selv små endringer i vær og klima påvirker den sterkt. Det var et faktum, før krisa, at mange hundre millioner mennesker går sultne til sengs hver dag. Likeledes at et stort antall av verdens barn allerede er underernærte og mange dør av sult hvert eneste år. Samtidig er det blitt forhandlet

i årevis, uten resultat, om landbruk og framtid, om adgang til markeder, tollmurer og subsidier.

Akkurat nå er prisen på olje rekordhøy. Både i USA og i Storbritannia er det bolig- og finanskrise. I Kina og i India vokser både fattigdom og rikdom veldig raskt, side ved side. Det matkrisa først og fremst viser, er at verden verken har tid eller vilje til å bli kvitt fattigdommen. Stadig flere har rett og slett ikke penger til å kjøpe mat.