Politisk feighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En 22-åring som inntil for noen uker siden arbeidet som drosjesjåfør i Oslo, er arrestert og siktet for drapet på kollegaen Thomas Knutsen. Politiets etterforskning er på et tidlig stadium, vi vet ikke om siktelsen fører fram til tiltale og dom for drap eller medvirkning til drap. Men i taxikretser er det lettelse over at drapet i Nittedal kan gå mot en oppklaring.
  • Blant yrkesutøvere som er alene med fremmede mennesker i alle slags tilstander og til alle døgnets tider, skaper det naturlig nok engstelse når en kollega blir drept og når kolleger utsettes for ran. Men det betyr ikke at vold mot taxisjåfører er et omfattende problem som må møtes med strakstiltak og fortjener å stå øverst på den kriminalpolitiske dagsordenen, slik flere sentrale politikere har gitt uttrykk for. Sjåfører tilknyttet Oslo taxi hadde i fjor over 14 millioner oppdrag. Av de 852 ranene som ble anmeldt til Oslo politikammer var det sju ran mot drosjer, ett mindre enn i 1997. Det er altså ingen stor voldsrisiko knyttet til drosjeyrket.
  • Det sier mye om den kriminalpolitiske debatten at statssekretær Bjørn Solbakken (KrF), som selv er dommer og burde kjenne kriminalstatistikken og kriminalitetens sammensatte årsaker, ikke ga drosjenæringen motstand på dens framstilling av voldsproblemet, men derimot lovet politivakt på holdeplassene. Og at politiet påtok seg å inspisere drosjer på tur. Norsk kriminalpolitikk styres for tida av de lovbrudd som til enhver tid får størst oppmerksomhet i mediene, og av en forventning om enkle og raske løsninger.
  • Når debatten om kriminalitet på denne måten føres på Fremskrittspartiets premisser, gjør de andre partiene både seg selv og velgerne en bjørnetjeneste. For slike strakstiltak, om de i det hele tatt blir noe av, gir en falsk trygghet. Drap og alvorlige voldshandlinger begås oftest av personer i mental ubalanse, i affekt eller rus, og forhindres ikke av tilfeldige inspeksjoner eller overvåkingskameraer. Og når resultatene uteblir, øker publikums frustrasjon, og Fremskrittspartiet kan høste nye poeng og nye velgere.