Politisk frekkhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I den grad Fremskrittspartiet har noe prinsipp, må det være å snu kappa etter vinden. Vi har etter hvert fått grundig repetert at Frp er mot bompenge-stasjoner sentralt, men for bompengeinnkreving lokalt. Nå, foran det forestående lokalvalget, foretar partiet en kuvending i spørsmålet om ny folketrygd. I partiprogrammet går Frp inn for en «lik folkepensjon for alle», i praksis en minstepensjon. Så blir det opp til hver enkelt å spare selv. Men etter at de andre partiene på Stortinget etter harde forhandlinger er kommet fram til et pensjonsforlik, frigjør Frp seg fra programmet og overbyr de andre partiene, ifølge Dagsavisen.

Nå går partiet inn for en garantipensjon som er betydelig høyere enn dagens minstepensjon. Frp vil også beholde den såkalte 20-årsregelen, som mange motstandere av pensjonsforliket er enige i. Frp går også mot å indeksere løpende pensjoner lavere enn lønnsutviklingen. Og partiet vil ha bedre opptjening for omsorgsarbeid. Kort sagt har partiet tatt «det beste» fra den gamle ordningen og «det beste» fra hver av de andre partiene som har smidd seg sammen til et kompromiss. I denne som i alle andre saker, har Frp mer penger enn andre. Partiet er gjennomført populistisk.

Det er selvsagt fritt for ethvert parti å endre standpunkt og fravike egne partiprogrammer i perioden, forutsatt at partiledelsen har ryggdekning og situasjonen krever det. Men det er alltid en risiko for at partiene lurer seg selv på den måten. Parti-programmene er partienes fundament som forteller velgere og tillitsvalgte hva partiet står for i viktige spørsmål. Selvsagt må partier i flerpartistater fire på standpunkter og inngå kompromisser. Det har alle de andre partiene gjort gjennom å inngå et forlik. Frp har valgt alenegang i pensjonsspørsmålet. Partiet kunne derfor ha stått på det som er nedfelt i programmet. Men partiledelsen har innsett at det har for liten appell og legger i stedet fram et skinnende nytt forslag for velgerne. Det kan vise seg å være smart i et samfunn hvor de fleste vil ha mer og de færreste leser partiprogrammer. Men Frp undergraver sin egen troverdighet blant dem partiet er avhengig av hvis målet om regjeringsdeltakelse en gang skal oppnås.