Politisk herberge

(HARSTAD/Dagbladet): Venstre er politikkens svar på Lasarus. Fra en skinndød tilværelse har partiet reist seg over sperregrensen og tatt sete i regjeringen. I dag skal dette feires med taler, kaffe og vin. Men begeistringen kan ikke skjule problemene: En utvasket politisk profil, manglende resultater i regjeringen, utro velgere og en partileder uten marg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Lars Sponheim hadde gått over fjellet etter forrige valg, hengte han en lapp over senga på stortingshybelen. Der sto det et tall: 1997. Ikke lenge etter uttalte Jan Petersen at han hadde blikket stivt festet på samme år. Nå stirrer Petersen stivt på 2001, mens Sponheim har fire i regjeringen og seks på Stortinget. Derfor er det fortjent hvis Venstre-lederen i dag glinser med krøllene når han går på talerstolen under landsmøtet i Harstad. Men fast grunn under føttene har verken Sponheim eller Venstre.

  • Valgresultatet og deltakelsen i Bondeviks regjering har gitt Venstre et pusterom og en mulighet partiet sårt trenger. Først og fremst handler det om politisk profil. Fra å være et markant miljøparti har Venstre under Sponheims ledelse utviklet seg i næringsvennlig og småindustriell retning. Det vil være for drøyt å si at partiet har gått fra Alta til Armani, men tendensen til Høyre light er avgjort til stede.
  • Selv om det kan hevdes at det var den moderate høyresvingen som sikret de siste tidelene opp til sperregrensen, er dette ikke uproblematisk. Det er trangt og kaldt i rommet rundt Høyre. Og Venstres egen valganalyse viser at partiet bare har klar profil på ett område: miljøsakene. Samtidig har Venstre den laveste stabiliteten blant velgerne av samtlige partier. Klarer ikke partiet å gjøre noe med dette, står det i fare for å bli et politisk parkometer. Et sted man stanser for så å komme seg videre.
  • I Venstre har ordet splittelse omtrent samme virkning som begrepet formannsskifte har i Høyre. Det gir polarfølelse nedover ryggraden. Derfor er det grunn til å tro at de politiske motsetningene på Venstres landsmøte vil være dempet i formen. Men de finnes. Slik det er naturlig i et parti hvor dilemmaer, kompromisser og kulturforskjeller nærmest er arvematerialet. I noen grad kan partiets motsetninger knyttes til dets to mest markante personligheter: Lars Sponheim og Odd Einar Dørum.
  • Lars Sponheim har ikke helt kommet seg etter stortingsvalget. Han erkjenner selv at han har problemer med overgangen fra fristilt politisk mitraljøse til ansvarlig statsråd og partiformann. Kritikerne går lenger og sier han er en politisk løk: god som krydder og sterk i smaken, men uten kjerne når den skrelles. Kanskje er Sponheims dilemma det samme som rir alle politikere i vår tid. De må forene mediesamfunnets krav til flyktighet, sjarm og fleksibilitet med langsiktighet, fasthet og konsekvens. Her har Sponheim ennå langt å gå. Innad i partiet har lederen skapt usikkerhet med uttalelser som setter spørsmålstegn ved miljøpolitikkens realisme.
  • Odd Einar Dørum er ennå yndling i store deler av Venstre. Han bar partiet på ryggen da ansvaret var tungt og oppslutningen skrinn. Men det mest interessante er Dørums personlige forvandling etter at han ble samferdselsminister. I årevis var Dørum en politisk propell, en mann med en tankens mangfoldighet bare et nanosekund foran snakketøyet. Nå framstår han som nøktern, realistisk og med sikkert grep om det politiske håndverk. Det er godt gjort når man tenker på mulighetene for å gå seg vill i Romeriksporten. Internt i partiet er statsråd Dørum (bare det!) en garantist for at miljøfløyen får sitt.
  • Venstres historiske rolle er å være borgerlighetens politiske salt. Rett nok sier noen at Venstre ikke er et parti, men en god sak. Men slikt blir det ikke makt av, og det er det Venstre trenger nå. Men like mye trenger partiet klarhet og profil. Skal dødsangsten parkeres permanent, må Venstre svare på utfordringene i vår tid: Nedbyggingen av industrisamfunnet, verdiskapningen i kunnskapssamfunnet og de nye maktforholdene og konfliktene dette skaper.