UVENTET SEIER:  - Dette er et vendepunkt for Serbia. Dette valget var ikke om hvem som skal føre Serbia inn i EU, men hvem som han løse de økonomiske problemene som Demokratisk Parti har skapt, sa Tomislav Nicolic etter seieren. Her er han fotografert sammen med kona. Foto: Reuters/Scanpix
UVENTET SEIER: - Dette er et vendepunkt for Serbia. Dette valget var ikke om hvem som skal føre Serbia inn i EU, men hvem som han løse de økonomiske problemene som Demokratisk Parti har skapt, sa Tomislav Nicolic etter seieren. Her er han fotografert sammen med kona. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Politisk jordskjelv i Serbia

Valget av Tomislav Nicolic til president i Serbia er «et politisk jordskjelv» og et kraftig tilbakeslag for EU på Balkan. President Vladimir Putin i Russland kan derimot smile av glede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tomislav Nicolic er en tidligere ultra-nasjonalist som var visestatsminister under diktatoren Slobodan Milosevic, som ble sendt til Haag-domstolen. Nå går han inn for å føre Serbia inn som medlem av EU, men da med Kosovo som en uatskillelig del av Serbia. Flere enn 90 land har anerkjent Kosovo som en uavhengig stat.

I en høflig og forsiktig uttalelse fra EU-president Herman Van Rompuy og presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, får Nicolic en klar advarsel: «Serbia vil hele tida måtte vise landets tilslutning til samarbeidsånd og forsoning i området.» De sikter til striden om Kosovo.

«Jordskjelv»
Mye klarere er den sosialdemokratiske gruppelederen i Europa-parlamentet, Hannes Swoboda fra Østerrike, som kaller utfallet «et hardt skag for EU sin politikk på Balkan.» Den langsiktige strategien er å få med alle landene på Balkan i EU, «temme dem» med økonomisk framgang og binde dem fast med avtaler.  Men da kan ikke Serbia stå utenfor.

- Dette var et politisk jordskjelv, et fullstendig uventet resultat, uttalte den serbiske valganalytikeren Slobodan Antonic i serbisk kringkasting, melder AFP.

«Vendepunkt»
Nicolic lå an til 49.51 prosent av stemmene, mens den sittende presidenten, den EU-vennlige sosialdemokraten Boris Tadi? lå an til 47.35 prosent da 99 prosent av urnene var opptalt. Nederlaget kan delvis forklares med valgskulk. Bare 46.3 prosent av velgerne deltok, mindre enn i noe valg etter 2004. Nicolic har vunnet valget på en sterk kritikk av den økonomiske politikken. 24 prosent er arbeidsledige. Tadic har ikke klart å holde gløden hos sine tilhengere ved like og få dem til stemmeurnene.

- Dette er et vendepunkt for Serbia. Dette valget var ikke om hvem som skal føre Serbia inn i EU, men hvem som han løse de økonomiske problemene som Demokratisk Parti har skapt, sa Nicolic etter seieren.

Krigshisser
Nicolic var tidligere med blant ultra-nasjonalistene i Serbias Radikale Parti (SRS), hvor han var høyre hånd til lederen Vojislav Seselj, som nå venter på dom i Haag-domstolen.  Nicolic var en krigshisser som vervet frivillige til krigene i Krostia og Bosnia-Hercegovina. Han forlot SRS i 2008 og dannet Serbias Framskrittsparti (SNS), og han fikk med seg mange av velgerne til Seselj.

Nicolic har hatt det med å strø om seg med oppsiktsvekkende uttalelser. Ved et tidligere valg sa han at Serbia ville ha det bedre som et fylke i Russland enn som medlemsland i EU.

Nå har han flere ganger sagt at Serbia ikke kan gå inn i EU uten med Kosovo som en del av landet. I et ordskifte med Tadic i fjernsyn anklaget han Tadic for å «ha løpt fra samarbeidet med Russland i åtte år». Utenrikspolitisk vil Nicolic ha «to dører, ei som åpner seg mot øst og ei mot vest».

Regjering
Hva president Nicolic kan stelle i stand er usikkert på alle politikkens områder, men samarbeidet med EU vil nok gå mye tregere. Neste steg er å utpeke en statsminister og få dannet regjering. Det kan bli vanskelig.

Etter valget på nasjonalforsamling 6. mai ble partiet til Tadic, Demokratisk Parti (DS) enig med Sosialistpartiet (SPS) og et tredje mindre parti om å danne regjering. Men dette forutsatte gjenvalg av Tadic. Partiet til Nicolic har flest seter i parlamentet, men det må få med seg flere for å ha et flertall.