Politisk mirakel

De nærmeste månedene vil vi se hva Vladimir Putin vil gjøre for å beholde makta, men si fra seg presidentembetet, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SPØRSMÅLET OM hvem som blir president Vladimir Putins etterfølger er det altoverskyggende spørsmålet i det politiske Russland. Ikke rart, fordi presidenten har gjort det klart både at han ikke vil forandre konstitusjonen for å la seg velge for en tredje periode i mars neste år, og fordi han har understreket at han vil han fortsette å spille en politisk rolle også etter mars neste år. På russisk så betyr det at presidenten vil fortsette å være sjef. Og akkurat det kan han etter alt å dømme tillate seg, for Putin har en oppslutning på over 70 prosent. Grunnen er at han er selve bildet på stabilitet i et folk som altfor godt vet hva kriser og revolusjonsliknende rystelser er for noe.

MEN HVOR STABILT er det egentlig? Det er ikke mer stabilt enn at den politiske børsen rystes litt av at en terrorists bombe går av under ekspresstoget mellom Moskva og St. Petersburg. Den rystes dessuten av at en massemorder, som skal ha drept 52 mennesker, stilles for retten i Moskva i disse dager. Og mon tro om ikke stabiliteten også rystes litt av en video en hittil ukjent rasistisk gruppe har lagt ut på nettet som angivelig viser henrettelsen av to «svarte» som mange russere kaller folk fra Kaukasus. Filmen viser at den ene får hodet skåret av mens den andre blir skutt. Alt dette har skjedd i løpet av de fire siste dager, og viser at det er et stykke fra myndighetenes selvbilde av stabilitet og kontroll, og verden der ute i virkeligheten.

HVEM SOM BLIR Putins formelle etterfølger opptar derfor både politiske nerder og folk flest. For hvem er kallet til å videreføre dette bildet av stabilitet i et samfunn som i virkeligheten ikke er så stabilt? Og hvem er kallet til å spille dirigent mens den forrige presidenten fortsetter å spille førstefiolin, kanskje uten engang å være til stede i konsertsalen? Dessuten, vil det være mulig å finne en etterfølger som ikke vil utfordre sjefen? Den konvensjonelle visdom har vært at Putins etterfølger enten blir den utenrikspolitiske hauken Sergej Ivanov, eller den økonomiske mirakelmannen Dmitrij Medvedev, som har ansvaret for utviklingen av de store og stadig mektigere statsselskapene.

MEN MYE TYDER PÅ at den konvensjonelle visdom er på vikende front. Grunnen er sannsynligvis at selv om de begge utpreger seg med sin lojalitet til Putin, så er de for sterke, og i utgangspunktet frontfigurer for sterke fløyer i den putinske koalisjonen. Ivanov representerer sikkerhetsmiljøene med gamle og nye kalde krigere, som i større grad vil utfordre USA og Vesten. Medvedev representerer dem som vil strømlinjeforme og effektivisere økonomien. Men den putinske koalisjon er basert på at ingen av disse fløyene får noe avgjørende overtak. Derfor snakker man i Moskva i disse dager stadig mer om Den tredje mann – som for øvrig godt kan vise seg å være kvinne.

DET VARetter at presidentrådgiver Igor Shuvalov tidligere i sommer sa at Putin i høst meget vel kunne komme med en overraskelse at spekulasjonene om Den tredje mann for alvor begynte. St. Petersburgs guvernør Valentina Matvienko en er mulig tredje mann. Hun er håndplukket som guvernør i Putins hjemby, og tilhører ingen av fløyene i den putinske koalisjonen. Russiske observatører regner med at hun ikke vil utfordre arven etter Putin, og at Putin med Matvienko som president kan styre i bakgrunnen, og komme tilbake som president i 2012, eller enda tidligere. For et scenario det snakkes om i Moskva er at en «lekepresident» bare sitter i kort tid, og at det skapes en slags krise, som gjør at Putin kan komme tilbake i et ekstraordinært valg.

MEN EN ANNEN mulig tredje menn er den mektige Vladimir Jakunin, sjef for et annet statlig monopol, den russiske jernbanen. Men i motsetning til Matvienko regnes ikke han som en mulig «lekepresident». Han vil regjere på alvor. Mens Putin selv gjør alt han kan for å utstråle stabilitet, så skjelver i virkeligheten det politiske Russland, fordi ingen vet hva og hvem som kommer etter Putin, bortsett fra at Putin ikke har til hensikt å forsvinne. Så stabilt er Putins Russland.