Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Politisk munnkurv

Eva Joly ble hentet hjem til Norge for å være rådgiver i kampen mot korrupsjon og hvitvasking. Etter et drøyt år i stillingen som spesialrådgiver har hun fått munnkurv av Justisdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det hender

Franz Kafkas spøkelse blir synlig i norsk justisforvaltning. En slik prosess var vi vitne til forrige uke da Justisdepartementet stille og upersonlig kneblet sin egen spesialrådgiver. I en anonym e-post til Norsk Telegrambyrå beklaget departementet på vegne av seg selv og Eva Joly at hun hadde uttalt seg i saker som er under etterforskning. Uttalelsen var ikke undertegnet, og det er derfor uklart om det er embetsverket eller den politiske ledelsen som står bak. Hensikten var derimot ikke til å ta feil av: Jolys deltakelse i den offentlige debatten om korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal begrenses, og hun skal under alle omstendigheter holde seg unna enkeltsaker som ikke er avsluttet i rettsvesenet.

Bakgrunnen for dette

pålegget er Jolys uttalelser i Tønne-saken og hennes rettspolitiske synspunkter på forhold i saken om Mjellem & Karlsen. Det var - av alle - høyesterettsadvokat Tor Erling Staff som kastet den første stein. Staffs advokatkontor representerer Carl Fredrik Seim i Mjellem & Karlsen-saken, og den iltre juristen var ikke sein med å kreve Jolys avgang.

Det er selvfølgelig

ikke noe nytt at advokaters evne til prinsipiell tenkning nøye følger klientens interesser. Tvert imot er det en urgammel og kanskje rasjonell tradisjon. Men mange hadde nok ventet noe mer av Tor Erling Staff, en person som gjennom årtier har utfordret alle høyder i det norske samfunnet. Selv nynazister og pedofile har hatt en talsmann i Staff når forsvaret av deres rettigheter gjorde det nødvendig. Staff kunne brukt sitt reservoar av raushet på en bedre måte i denne saken.

Formelt dreier

Joly-saken seg om embetsmenns rett og muligheter til å ytre seg. Det er et betent område hvor kravet til lojalitet krysser formål som gjelder kvaliteten på den offentlige debatt. En streng fortolkning av lojalitetskravet vil stenge ute kompetanse det offentlige ordskiftet trenger, et forhold som bl.a. Ytringsfrihetskommisjonen legger vekt på. Jan Fridtjof Bernt, som er professor i offentlig rett, hevder i et intervju med Bergens Tidende at Jolys uttalelser er uproblematiske fordi de har form av saksopplysninger og rettspolitiske synspunkter. Det ligger altså midt i hva som er hennes oppgave som spesialrådgiver. Han peker også på at det vil være kunstig å skille mellom prinsipielle spørsmål og enkeltsaker. Dette har professoren åpenbart rett i. Virkeligheten har en lei tendens til å være konkret.

I Norge liker vi

å tro at korrupsjon, favorisering og usynlige nettverk representerer marginale problemer. Slik er det ikke. På internasjonale oversikter som rangerer antatt korrupsjon, kommer Norge dårligere ut enn andre skandinaviske land. Anmeldelser for trusler og forsøk på bestikkelser av offentlige tjenestemenn øker kraftig, og hver tredje norske bedrift rammes av økonomisk kriminalitet. En undersøkelse foretatt i 1999 viste at tre av fem bedriftsledere mente bestikkelser var nødvendig for å få innpass i u-land. Den økende lobbyvirksomheten, ofte med tidligere politikere i sentrale roller, representerer et nytt problem. Ikke fordi slik virksomhet er kriminell. Det er den ikke. Men fordi den fører til vridninger i økonomien og politiske beslutninger som er urasjonelle for samfunnet.

På denne bakgrunn

var det fortjenstfullt at justisminister Odd Einar Dørum engasjerte Eva Joly som spesialrådgiver. Hennes kompetanse er ubestridelig, hun er uredd og tror på det hun gjør. Det er antakelig her problemet ligger. Joly ønsker å være noe mer enn en offentlig utredning. I årevis er hun beskyldt for å opptre mer som korsfarer enn som rasjonell dommer og jurist. Det er en hersketeknikk av meget gammelt merke.

For å bekjempe

økonomisk kriminalitet kreves et godt lovverk og en kompetent påtalemyndighet. Men også åpenhet og en kritisk offentlig debatt. En usynlig hånd i Justisdepartementet har lagt lista svært lavt når det gjelder embetsmenns deltakelse i en slik offentlighet. Det lover ikke bra for fortsettelsen.