Politisk nødhjelp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finansielle sammenbruddet på Wall Street som sender sjokkbølger gjennom spekulasjonskapitalismen verden rundt, har utløst et pinlig politisk jordras i Washington. Mandag vendte to tredjedeler av de republikanske medlemmene av Representantenes hus ryggen til sin president. Republikanernes mindretallsleder klarte ikke å mønstre den halvparten av stemmene han hadde lovet flertallsleder Nancy Pelosi. Lovforslaget som inneholdt krisepakken, manglet tolv stemmer, og falt. Det gjorde også børsen. Den styrtet, og bare forsikringer om at pakken kom til å bli vedtatt i neste runde, fikk den til å rette seg på nytt.

Så tok senatet ledelsen i denne pinlige forestillingen. Kongressen har forresten bare 15 prosent oppslutning i velgerfolket. Senatet omgjorde lovforslaget til det som kalles «et juletre». Nye forslag som skal lokke flere i Representantenes hus fra nei til ja i dag, ble hengt på med en prislapp på minst 500 milliarder kroner. Faren er at enda mer pynt blir hengt på juletreet under debatten i Representantenes hus i dag. Det utløser i tilfelle en behandlingsrunde i det som kalles en konferanse der lovvedtakene må samordnes slik at presidenten til slutt kan undertegne og loven tre i kraft.

Krisen er en fallitt for det bejublete frie, uregulerte marked og en bekreftelse på Adam Smiths konstatering at der flere enn to kapitalister samles, oppstår en sammensvergelse. For å fungere stabilt må det frie marked reguleres, men den erkjennelsen har på ingen måte sunket inn hos flertallet av de amerikanske lovgiverne. Motstandere av krisepakken kaller den sosialistisk og vil at krisen i stedet skal få brenne seg ut. De ser for seg at det frie marked gjenoppstår av asken som en Fugl Fønix. Mye primitivt tankegods har flytt opp til overflaten under denne krisen, og det vil ta lang tid før USA gjenvinner noe av sin gamle «soft power » i finansverdenen.