Politisk oppgjør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Årets lønnsforhandlinger vil dreie seg mer om politiske spørsmål enn om lønn. Det er klart etter at LOs representantskap i går vedtok retningslinjene for vårens hovedoppgjør. Hovedkravene er tjenestepensjon til alle som i dag ikke har det, økt kjøpekraft for alle medlemmer og særlige tillegg for lavtlønte og grupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Gitt at det ikke skal store lønnstillegg til for å øke kjøpekraften når prisstigningen er én prosent, blir det spørsmålet om pensjon som blir det vanskeligste denne våren. Uttalelsen fra representantskapet gir også LO-sekretariatet fullmakt til å vurdere krav som blir aktuelle i forbindelse med forslaget til ny lov for arbeidslivet.
  • LOs representantskap vedtok også at årets oppgjør skal skje forbundsvist i privat sektor. Det betyr at Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) blir første par ut. Fellesforbundet krever på vegne av hele LO tjenestepensjon til dem som ikke har. TBL svarer på vegne av NHO kontant nei til dette kravet. Derfor kan vi ikke utelukke streik.
  • LO-leder Gerd-Liv Valla fridde åpenlyst til statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF i sin tale til representantskapet. Valla sa blant annet at LO bør støtte de kreftene i regjeringen som ikke ønsker å gi nye, store skattelettelser. Hun pekte også på at arbeidsgiverorganisasjonen Kommunenes Sentralforbund nå har et flertall bestående av Ap, SV, Sp og KrF som burde sørge for at de lavtlønte i kommunene får en garanti.
  • Riktignok har ikke Bondevik noe med lønnsoppgjøret å gjøre. Men som regjeringssjef holder han i tre saker av stor betydning for LOs medlemmer: skatt, pensjon og ny lov for arbeidslivet. På alle disse områdene kan statsministeren foreta seg noe, eller komme med signaler som kan bidra til en løsning. Eller han kan la være. Da vil konfliktfaren øke, og også den politiske spenningen mellom organiserte lønnstakere på den ene siden og arbeidsgivere og regjeringen på den andre. Det vil være uheldig for Bondevik og KrF, som vil føre sentrumspolitikk, som er for utjevning og mot økte forskjeller. Alle vil da se at han har havnet i dårlig selskap.