Politisk pølsemakeri

Mannen som har store sjanser til å bli USAs neste president, George W. Bush, har skaffet seg ti utenrikspolitiske rådgivere som nå gir klare signaler om hva amerikanerne har i vente hvis Bush vinner valget neste år. Blant dem finnes åtte hauker nært knyttet til tidligere presidenter som Ronald Reagan og pappa, George Bush.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For alle vet nå at junior, George W., ikke har så mye peiling på hvem som styrer verden utenfor USA. Ei heller kan han ha rollen som den hvite, amerikanske ridder mot den blodrøde, farlige kommunismen, som Reagan klarte å skaffe seg.

Russland-eksperten Condoleezza Rice er arvet fra pappa Bushs regjering, og hun leder gruppa på til sammen ti eksperter. Kjøkkenkabinettet, som amerikanerne kaller det vi fra britisk tradisjon ville kalle et skyggekabinett, består blant andre av tidligere president Ronald Reagans utenriksminister George P. Schultz, pappa Bushs forsvarsminister Richard B. Cheney og Reagans viseforsvarsminister Richard Perle. Perle er en sterk motstander av prøvestansavtalen, i likhet med flere av rådgiverne.

  • Gruppa står for en langt mindre myk utenrikspolitisk linje enn den Clinton-administrasjonen er kjent for. Kanskje ikke så rart at ekspertgruppa har gitt seg selv navnet Vulkanene, the Vulcans, etter en romersk ildgud som det finnes en statue av i hjembyen til Condoleezza Rice i Birmingham, Alabama.
  • Allerede høsten 1998 ble Rice bedt om å sette sammen et utenrikspolitisk råd for George W. Bush. Hun valgte en gruppe konservative kadrer som kjenner hverandre godt. De fleste er kalde krigere fra etterkrigstida og Pentagon-strateger fra Golf-krigen i 1991. Alle vet at de har en fersking til opplæring, men så langt har læregutten vissnok overrasket skolemestrene ved å skissere opp en utenrikspolitikk som er i samsvar med deres egen filosofi.
  • Hva kjennetegner så «pølsene», eller produktet som kommer ut? En langt tøffere sikkerhetspolitikk ovenfor Kina og Russland. Og en grundig gjennomgang av utgiftene og strategien i Pentagon. Overraskende nok er det bare en ekspert på internasjonal økonomi i gruppen. Det overraskende er at Bush har lagt stor vekt på frihandel, men har lagt liten vekt på utformingen av den. Han har heller ingen eksperter på Latin-Amerika eller Afrika i teamet, noe som viser at fokus vil være rettet mot det Bush selv har kalt The Big Ones: Kina, Russland og India. Og i Persiabukta har den tidligere Pentagon-mannen Paul D. Wolfowitch ikke utelukket at amerikanske tropper vil settes inn for å hjelpe irakiske opprørere mot Saddam Hussein. Kina-ekspert Richard Armitage, som var en viktig Pentagon-mann under Reagan, skapte røre i Australia i sommer da han uttalte at Australia måtte være klar til å hjelpe amerikanske tropper hvis Washington går til krig mot Kina.
  • Kjøkkenskriverne møtes hver mandag til telefonmøte for å utveksle diplomatisk sladder og plukke fra hverandre viktige hendelser, for så å finpusse uttalelser som George W. Bush skal komme med. Hver søndag kveld møtes Rice, Bush, Wolfowitch og andre rådgivere for å få oversikten over brennbare områder i verden, og for å snakke om saker som opptar Bush. Tidligere forsvarssjef Colin L. Powell blir til tider konsultert, og han hentes inn for å kritisere utenrikspolitiske taler som Bush har holdt.
  • Slik drilles presidentkandidaten av kunnskapsrike, høyt utdannete og durkdrevne politikere og diplomater. Mange kjenner igjen uttalelsene til ekspertene når Bush åpner munnen, og få tror Bush kan klare seg uten kjøkkenkabinettet sitt. Derfor ser man allerede konturene av hvem som vil få de høyeste postene i utenriksdepartementet, presidentens sikkerhetskabinett og Pentagon hvis Bush velges. Og det er personer som høyst sannsynlig vil ha all makt i amerikansk utenrikspolitikk.

Ekspertene sier at de forsterker og finstemmer det de oppfatter som magefølelsen til George W. Bush. Som å lage pølser, sier Rice. «Vi møtes, arbeider hardt, og ut kommer et finstemt produkt.»