Politisk porno

Får vi en svart hauk mot en hvit «lesbe»?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET STUNDER mot presidentvalg i USA. Riktignok ikke før i 2008, men bestselgerindustrien har gjort seg avhengig av spektakulære maktskifter i Det hvite hus og kan slett ikke vente på at begivenhetene finner sted. Ikke før er Ed Klein ute med «Sannheten om Hillary Clinton», så varsles det at Dick Morris, tidligere mangeårig politisk superrådgiver for Bill Clinton, kommer med boka «Condi vs. Hillary. The Next Great Presidential Race», allerede til høsten.

MORRIS, som på ingen måte er Hillarys beste venn, legger dermed opp til det vi på norsk kaller en skikkelig catfight. Som når vi roper et rungende herrrover, gutter, nå skal damene slåss. Og fram til valget 2008 gjelder det kampen mellom Bushs utenriksminister Condoleezza Rice og senator Hillary Clinton. Jeg tror den kan bli blodig. To pionerer. En svart kvinnelig kriger mot en hvit. Clinton skal riktignok outes som lesbisk, ifølge alle ryktemakere. Verre kan det ikke bli i Amerika.

INGEN VET om det blir de to som tørner sammen til slutt, men tanken er så opphissende at snart er boka her. I motsetning til norsk politikk består som kjent amerikansk politikk av mye mer enn kunnskapsløftet og kontantstøtten. I USA handler det om Watergate og Monicagate. I USA er Kleins liksompikante fantasier om Hillarys lesbiske legning selveste tuen som kan velte lasset. Utenfor New York og den radikale, «dekadente» vestkysten, er landet som et middels landsmøte godt til moralsk høyre for KrF. Sammenlikningsvis vil «Sannheten om Kjell Magne Bondevik» bli en åpenbar flopp. 800 sider «Erna vs. Kristin» vekker heller ingen lidenskap. Vil jeg tro.

ANMELDERE av «Sannheten om Hillary Clinton» kaller boka politisk pornografi. Ennå har vi ikke importert sjangeren som med fynd og klem overser politiske prosesser, sammenhenger og maktkamp til fordel for fantasifulle spekulasjoner om makthavernes seksuelle legning. Riktignok er vi noen som ønsker oss en og annen oppriktig betroelse, et aldri så lite rykte eller simpelthen en saftig avsløring, når våre egne politikere skal strø sand på karrieren og flesker til med erindringer fra vandrehallen. Men vi krever ikke at forfatteren deler tanker med statsministerens vaskehjelp og sammen undrer seg over om det finnes substansielle bevis på lakenene for at regjeringssjefen har sex med sin kone.

LATTERLIG? Vel, det minner om prinsesse Diana-litteraturen fra seint 90-tall og så uendelig fjernt fra vår egen virkelighet. Her erklærer som kjent statsministeren seg mobbet ved første tilløp til politisk uenighet i mediene. Hillary Clinton, derimot, må finne seg i at selv kommentatorer som stiller seg kritisk til Kleins rykteflom dropper en og annen antakelse om at senatoren og ekspresidenten ikke har sex fordi senatoren har andre preferanser. Du fikk med deg den? Nei, jeg sprer ikke usannheter. Jeg bare forbereder deg på valgkampen i USA.

DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Utenriksminister Condi Rice.
MULIG PRESIDENTKANDIDAT: Senator Hillary Clinton.