KRITIKK: Miljøvernminister Erik Solheim får kritikk fra Regnskogsfondet for å ikke gjøre nok for å sikre urfolks rettigheter under arbeidet med FNs skogprosjekt i Cancun.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KRITIKK: Miljøvernminister Erik Solheim får kritikk fra Regnskogsfondet for å ikke gjøre nok for å sikre urfolks rettigheter under arbeidet med FNs skogprosjekt i Cancun. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Politisk prestisje kan bli viktigst for Norge

Norge er mer opptatt av politisk prestisje enn å sikre urfolks rettigheter, mener Regnskogsfondet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARAGUAY/OSLO (Dagbladet): - Norge er en sentral aktør i skogforhandlingene, og har en unik mulighet og et spesielt ansvar. Derfor er bønnen til Norge at vi må styrke urfolks rettigheter, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet.

Når verdensledere og klimaforhandlere nå møter i Cancun, forhandler de blant annet frem retningslinjene for FNs prosjekt for bevaring av regnskog, Reducing Emissions from Deforestation and forest Degration (REDD).

Urfolk over hele verden ber nå det internasjonale samfunnet om å sikre deres regnskogsrettigheter i avtalen om skogbevaring.

Gjøres ikke det, mener Regnskogsfondet at det føre til at REDD-avtalen gjør urfolks kår verre:

- Risikoen er at REDD i noen land vil få negative konsekvenser. Noen land kan bli fristet til å stenge skogene og svekke rettighetene til urfolk — under påskudd av å redde skogen. Derfor bør en internasjonal minstestandard nedtegnes for å  sikre urfolks rettigheter, og for at REDD skal bli et positivt tiltak. Troverdigheten til REDD avhenger av å ikke skape konflikt mellom urfolk og andre, sier han til Dagbladet.

  - Erkjenner ansvar REDD-programmet går i hovedsak ut på at regnskogs-land ved å hindre eller reduserer avskoging, får betalt av rike land for å senke sine C02-utslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden Norge har vært en pådriver og regnes som en pioner innenfor FNs skogbevaringsprosjekt, følger også et spesielt ansvar for urfolkene, mener Regnskogsfondet.

Miljøvernminister Erik Solheim erkjenner dette ansvaret:

- Norge blir spesielt lytta til i regnskogsbevaringen, derav har vi et større ansvar, sier Solheim til Dagbladet.

Solheim anerkjenner urfolkenes viktige rolle i skogbevaring, og sier til Dagbladet at Norge presser på for å forbedre situasjonen for urfolk, men at man må ta et skritt av gangen:

POLITISK PRESTISJE: Nils Hermann Ranum er på plass i Cancun. Han er ikke veldig optimistisk på vegne av urfolks håp om å få sikret sine rettigheter. Han tror deres vel og ve vil drukne i politisk prestisje. Foto: Regnskogsfondet.
POLITISK PRESTISJE: Nils Hermann Ranum er på plass i Cancun. Han er ikke veldig optimistisk på vegne av urfolks håp om å få sikret sine rettigheter. Han tror deres vel og ve vil drukne i politisk prestisje. Foto: Regnskogsfondet. Vis mer

- Vi må gå videre, selv om vi ikke får det 100 prosent som vi vil, og heller se på muligheten for å gjøre teksten sterke seinere, sier Solheim til Dagbladet.

- Urfolk er viktige i seg selv, men de er også dem som bevarer skogen best. Urfolk som beskytter trærne, med staten i ryggen, gjør skogbevaringen mer effektiv.  Vi ser at det stort sett går i riktig retning, men at det er langt fra perfekt, forklarer han.

Solheim er uenig i kritikken fra Regnskogsfondet, og mener at REDD-programmet ikke vil skape dårligere kår for urfolkene:

- Jeg er ikke bekymra for at situasjonen vil bli verre for urfolk med den REDD-teksten som foreligger, sier han til Dagbladet. 

Ranum mener Norge har for stort fokus på å få på plass en avtale, og blir blendet av politisk prestisje:

- Nå som man er i sluttfasen virker det som Norge er mer opptatt av å sikre avtalen, enn å faktisk få en avtale som gjør at pengene blir brukt bra. Den politiske prestisjen kan bli viktigere for Norge og andre land enn å sikre at en REDD-avtale stiller helt nødvendige minstekrav til urfolksrettigheter og bevaring av naturskog, sier Ranum.

- Mister skog i hele verden - Når jeg ser utover landskapet, ser jeg ingen trær lenger, sier Jorgelina Portillo til Dagbladet.

- Alt pleide bare å være skog. Vi vil bare ha det slik det var før, forteller hun.

Jorgelinas tilhører urbefolkningen i Paraguay.

Hun forteller at et brasiliansk skogsselskap har kjøpt området hvor landsbyen holder til, og har på kort tid hugget ned all skogen.

MISTET SKOG: Jorgelina Portillo er en del av urbefolkningen i Paraguay. Hun forteller hvordan de har mistet skogen de har vært så avhengig av. Foto: Marie Melgård
MISTET SKOG: Jorgelina Portillo er en del av urbefolkningen i Paraguay. Hun forteller hvordan de har mistet skogen de har vært så avhengig av. Foto: Marie Melgård Vis mer

- Vi pleide å leve av skogen, vi pleide å ha klart vann i bekkene. Nå er jorda helt tørr, og vi har ingenting, forklarer hun.

Og Jorgelinas historie er ikke unik: Urfolk over hele verden har historier om hvordan deres land eies av myndighetene som selger det videre til selskaper, som med velsignelse hugger ned skogene slik at urfolkene mister livsgrunnlaget sitt.

I fjor møtte Dagbladet indonesisk urbefolkning: bonden Rasyidin og familien hans er flyktninger i eget land - fordrevet fordi jorda de levde på skulle bli palmeoljeplantasjer.

- Hvis en av oss dør, hvor skal vi begrave dem? Vi eier ikke så mye som en meter land. Alt er palmeoljeplantasjer, fortalte Rasyidin til Dagbladet dengang.

Regnskogsfondet mener myndighetene kun tar urfolkene på alvor dersom det foreligger krav om det i en internasjonal avtale. Ellers vil de fortsette å bli fordrevet fra skogene, og miste sine livsgrunnlag:

- Vi ser at urfolk har i større grad blitt lyttet til i Indonesia nå enn for et par år siden etter at Norge og REDD har innledet avtaler i landet. Det viser at REDD gjør at urfolk kan bli tatt på alvor igjennom deltakelse og rettigheter, dersom det stilles klare krav om det.

- Ikke optimist
Ranum er ikke optimistisk på vegne av urfolksspørsmålet i Cancun:

- Her avgjøres heller overordna spørsmål. Jeg tror ikke på store forbedringer i teksten, og det er synd. Dessverre vil nok kampen om USA og Kinas forpliktelser vil nok dominere forhandlingene, og ikke urfolk — det blir nok værende mer i dødvannet. 

MISTET LAND: Dagbladet møtte i fjor urbefolkning i Ache-provinsen i Indonesia. Rasidyin og Aliyus med familiene sine forteller hvordan de har mistet landet sitt fordi myndighetene oppga det til palmeoljeplantasjer. Foto: Sigurd Fandango / Dagbladet
MISTET LAND: Dagbladet møtte i fjor urbefolkning i Ache-provinsen i Indonesia. Rasidyin og Aliyus med familiene sine forteller hvordan de har mistet landet sitt fordi myndighetene oppga det til palmeoljeplantasjer. Foto: Sigurd Fandango / Dagbladet Vis mer