Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Politisk regnvær

Det ble for det meste grått i den første uka av statsministerens ferie. Lavtrykket ble forsterket av partiopprør mot bensinavgiften. Men nå sier Storm at været skal stabilisere seg på en høyere barometerstand, og Jens Stoltenberg kan få litt mer varme til sitt ferieprogram som er å stå opp, spise frokost og la dagen gå inntil han skal dømme ungenes fotballkamper om ettermiddagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han lar neppe mangelen på jubel over sin regjerings første kvartal ved makten forstyrre konsentrasjonen om holding i skjorta, farlig spill og offside de unge talentene imellom på Hvaler-løkka. Ferie handler om å hvile seg i form og lagre mentalt overskudd. Fram til hverdagsdatoen som er den ubønnhørlige 7. august, skal han bare vake så vidt i offentligheten i noen forhåpentligvis solfylte sommerintervjuer, og programmessig oppildne partiyngelen på Utøya.

  • Men statsministeren utnyttet ganske effektivt ukene etter at Stortinget tok sommeren. Svært pen i tøyet grep han uforstyrret sjansen til å gå inn og ut av tunge dører både i Paris hos EU-formann Lionel Jospin der han slo fast at «vi er begge sosialdemokrater», og i Warszawa hos Jerzy Busek der han skrev under på en spennende gassavtale. Tysklands Gerhard Schröder kom på visitt til vennen Jens i Oslo for å drikke gemyttlig utepils og hedre Jahn Otto Johansen med Willy Brandt-pris. Slik markerte statsministeren regjeringens Europa-politikk som blant mye annet viktig, også bidrar til å vaksinere Høyre mot enhver løsaktig omgang med Senterpartiet her hjemme.
  • Regjeringen Stoltenbergs første hundre dager fikk absolutt blandet kritikk. Flertallet av statsrådene var før ferien fortsatt så anonyme at sommerintervjuene bærer preg av det første møtets sødme. Men nesten umerkelig har Stoltenberg fylt ut den mørke statsministerdressen og festnet seg på TV-seernes netthinner som vår mann blant alle de der ute, slik Kjell Magne Bondevik hadde sånn glede av å være da det var ham embetet kastet sin glans over. Selv om Stoltenberg foreløpig har hatt rik anledning til å savne sola og ergre seg over sammenbruddet i partidisiplinen, har han hatt grunn til å glede seg over at Bondevik rotet seg bort i sommerskyene som feriebiskop i en krangel med kirkestatsråd Trond Giske. Bondeviks egne sentrumskamerater valgte å stå sammen med regjeringen bak statens rett til å utnevne biskoper. Og nå har Johan J. Jakobsen stilt seg i veien for sola over Bondevik ved å gjøre sentrumsalternativets troverdighet avhengig av at Bondevik tar et gjenvalg han har liten lyst til.
  • Ved feriestart gremmet nok statsministeren seg over at han gjorde det vesentlig dårligere enn statsministerkandidaten på målingene. Når hverdagen igjen har erstattet frokostene på Hvaler, kan han finne en viss glede i at det normale da er blitt at Jens Stoltenberg er statsministeren. Og over at han nå ikke lenger må leve opp til forventninger om at han skal være en politisk frelser ikke helt av denne verden. Høsten starter i bevisstheten om at uka består av hverdager med budsjettkrig i Stortinget, spagat i den stadig mindre partiorganisasjonen og varslet kamp på landsmøtet i november. Der må Stoltenberg få støtte til sitt erklærte mål om å fornye offentlig sektor. Og han må vinne over motstanderne både i striden om privatisering av Statoil, omorganisering av fylkeskommunen og handlefriheten i Europa-politikken. Såpass høyde må landsmøtet gi ham til glideflukten fram mot stortingsvalget om drøyt et år. Uten den risikerer han å treffe tretoppene før han når fram til valgdagen.
  • Berg-og-dal-banen etter regjeringsovertakelsen var ganske tøff for dem som trodde på Jens-effekten slik den ble målt i betente meningsmålinger før Thorbjørn Jagland gjorde sin lederrokade. Økonomistene som helliggjorde budsjettbalansen, har fått seg noen kalde avrivninger i møte med velgerne. Men akkurat det gir statsministeren en frihet han kan bruke, hvis han vil, til å sikre oppslutning om standpunkter og beslutninger framfor å sette politikk ut på oppdrag til lobbyister og utvalg, slik forgjengeren hadde tendenser til.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media