Politisk sinnelag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først en observasjon vi skal komme tilbake til om litt: Det er en grunn at de som stemmer og befinner seg ulike politiske partier, stemmer og befinner seg i de politiske partiene de gjør og ikke i andre politiske partier. Noen stemmer og befinner seg i Ap, andre i Frp, Høyre, Sp, V, Krf osv.

Først noen for mange kanskje ukjente fakta om menneskesinnet:

1. Menneskesinnet kan deles inn i en bevisst og en ubevisst del. Til det ubevisste hører lyster, ønsker, drifter, begjær, tenkning, kroppsfunksjoner, innfall, impulser, tilskyndelser, innskytelser osv., mens det bevisste spiller en langt mindre og mer beskjeden rolle enn hva man hittil har antatt. Av de 11 millioner bits informasjon/sanseinntrykk vi hvert sekund bombarderes med, utgjør ikke mer enn 10-40 det vi kaller \'bevissthet\', som betyr at mesteparten av den informasjon som går gjennom et menneske, informeres bevisstheten aldri om.

2. All menneskelig virksomhet, uansett hva, begynner ubevisst i hjernen før bevisstheten informeres.

\'Tenkning\' som ubevisst fenomen, innebærer at vi, som bevisste vesener, kjenner kun resultatet av tenkningen, mens prosessene og behandlingen av all informasjon som går forut for selve resultatet er fullstendig ubevisst og utenfor vår kontroll, men vi kan dirigere fokus for vår oppmerksomhet. (Julian Jaynes, Kornhuber, Decke), og er grunnen til at vi ikke kan \'tenke hva vi vil\'.. Konsekvensen av dette er at vi kan tenke kun én tanke av gangen, men gjerne gjøre flere ting samtidig, fordi bevisstheten ikke trenger informeres om alt vi gjør. Bevissthet er fravær av informasjon og inneholder strengt tatt svært lite informasjon.

Bevisstheten spiller rollen som sensurinstans i forhold til våre ubevisste innfall. Hver gang hjernen kommer med et innfall som er enten pinlig, keitete, umoralsk, forkastelig osv., melder bevisstheten seg og vi tar oss i det. Språket vårt vet det: Jeg tok meg i å tenke, føle, handle.

Når det gjelder menneskelig handlingsliv, kan sees på hjernens elektriske felter at den har begynt å forberede seg før bevisstheten informeres, faktisk mellom fra et halvt til 1.8 sekunder fra en handling ubevisst er påbegynt til impulsen løper til handling med den konsekvens at bevisstheten ikke kan igangsette handlinger, selv ikke av hva vi kaller ”fri vilje”, dvs. hjernen har fri vilje (hjernen kommer opp med alt vi bevisst kan velge blant), vi har det ikke.

Konsekvensen er at selve begrepet \'politisk vilje\' må erklæres dødt og ulike problemer mangler løsning, IKKE, pga. mangel på vilje, men pga mangel på (hjernens) evne til å komme opp med de impulser eller tilskyndelser, som ved å la dem løpe til handling kunne løse angjeldende problem, f.eks fattigdom. Nøkkelspørsmålet er selvsagt: hvorfor skulle De ville akkurat dette akkurat nå og ikke noe annet, og det nytter ikke å appellere til lyster, ønsker, drifter, begjær osv. fordi disse jo er ubevisste. Det finnes en million mer eller mindre gode grunner for å skulle ville løse, f. eks fattigdomsproblemet.

Så, etter dette for mange antakelig temmelig abstrakte dypdykket, over til politikkens konkrete verden.

Politikk er jo empirisk testbart, og uansett hva politikere sier, er det ikke mulig å løpe fra konsekvensene eller fri seg fra ansvaret. De konkrete konsekvenser av ulike politiske regimer, viser med all ønskelig klarhet at med borgerlig ideologi (Høyre, Frp, Venstre, Krf, USA) øker forskjellen. Forutsettes må at ulike politiske partier fører til ulike empiriske konsekvenser. Hvordan skulle velgerne uten empiriske konsekvenser ellers vite hva de skulle stemme på?

Dette betyr at de som bekjenner seg til den borgerlige ideologi, har hjerner som (ubevisst!) initierer impulser som, omsatt til handling, fører til at en stadig snevrere elite holer til seg stadig mer av de sosiale, økonomiske og politiske goder. Stringent kan borgerlige, pga. sprik mellom ideologi og praksis, rent ut sies å mangle sosial samvittighet, fordi det ikke gir mening å si at man ønsker, f. eks fattigdom, avskaffet og samtidig bekjenne seg til en ideologi hvis konsekvenser taler de gode intensjoner midt imot. Det finnes langt mer effektive metoder for direkte omfordeling av ressursene, og borgerlige evner ikke (fordi de har en million gode humanistiske grunner for å ville) si fra seg sine sosiale, økonomiske og politiske privilegier ervervet på så ymse vis.

Viktig å huske, er at politisk kamp, i siste instans, er kamp mellom ulike hjerners evne til å initiere impulser og innfall bevisstheten i større eller mindre grad makter å sensurere (avhenger av hvor disiplinert ens bevissthet er). Innimellom kan man lure på hvordan enkelte utspill er mulige, men hjernens veier er antakelig uransakelige.

Et annet viktig poeng, er at dersom all politisk argumentasjon, var like rasjonelt overbevisende, kunne man fristes til å tro at det gikk greit å overbevise politiske motstandere om å endre standpunkt, men så er ikke tilfellet. De ulike representanter forblir i sine respektive leire. Hvorfor? Kan det være grunnet treghet i ”systemet”?

Strengt tatt turde være enklere rasjonelt å overbevise borgerlige om å skifte standpunkt til sosialistisk enn omvendt, all den tid intensjonene og ønskene hevdes å være identiske (avskaffelse av elendighet, urettferdighet, fattigdom, diskriminering, rimelig fordeling av sosiale, politiske og økonomiske goder osv.) og de empiriske konsekvenser av deres politikk taler deres intensjoner og uttalte ønsker midt imot, men nei, borgerlige fortsetter, merkelig nok, å være borgerlige.

Siden spriket hos borgerlige mellom uttalte intensjoner og ønsker og praktiske konsekvenser, er så stort som det er, kan det synes rimelig å anta at det finnes temmelig mange mennesker med hjerner med interesse av at noen holdes nede, sosialt, politisk og økonomisk. Det finnes mennesker med alle typer sinnelag, så turde det være for skarpt å anta at noen mener andre fortjener sin elendighet og samtidig mangler evnen til å få disse underprivilegerte ut av elendigheten?

Skal noe gjøres med elendigheten, er avgjørende at de med ”blått” sinnelag hindres i å befeste posisjoner hvor deres sinnelag omsettes til andres elendighet.