Politisk skade-skutt?

Sveriges statsminister Göran Persson har vært taus i to måneder. I dag snakker han igjen. Er han klar til å gjeninnta ledelsen av landet etter den store hofteoperasjonen? Eller er han trøtt og lei av hele politikken? Vil han helst leve sitt liv som godseier?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag holder Sveriges statsminister Göran Persson sin tradisjonelle sommertale i Björkviks Folkets Park, i sitt hjemfylke Sörmland. Det er knyttet større spenning til talen enn på mange år, fordi Persson har levd i selvpålagt taushet siden han gjennomgikk en større hofteoperasjon 3. juni.

I nesten to måneder har Persson vært rekonvalesent på statsministerens herskapelige sommerresidens Harpsund i Stockholms skjærgård, et sted han elsker. Hans langvarige taushet har skapt både forvirring og frustrasjon i det svenske politiske miljøet. Det er knapt til å undres over, for Persson er en maktglad og dominerende politiker, nærmest en farsfigur i svensk politikk.

INDRE EKSIL:

Ifølge statsviterprofessor Tommy Möller ved Stockholms universitet har Persson vært så sentral i det politiske handlingsforløp i Sverige siden han ble regjeringssjef i 1996, at hans styre har fått drag av presidensialisme: «Göran Persson framstår som solen kring vilka medier og och andra aktörer kretsar likt planeter,» skriver Tommy Möller i Dagens Nyheter.

Perssons indre eksil har utløst en flom av kritikk og misnøye både fra opposisjonen og fra medlemmer av hans eget parti, Socialdemokraterna. Det har gitt ny næring til spekulasjoner om hvor lenge Persson kommer til å fortsette i politikken, en problemstilling som ble helt konkret da han og hans hustru, Anitra Steen, i mars i år virkeliggjorde hans mangeårige drøm om å bli bonde i den store stil. Da kjøpte de storgarden Övre Torp i Sörmland med fem hus, over 400 kvadratmeter boligflate og 190 hektar mark, herunder 100 hektar skog og en innsjø på 60 hektar, for 12,5 millioner svenske kroner.

Det var nok dette kjøpet lederskribenten i Dagens Nyheter hadde i tankene da avisa i april kritiserte Persson-regjeringens vårbudsjett for fravær av vilje til å nå sine mål om økt vekst og sysselsetting, og redusert ledighet og sykefravær. Det virker som det har hendt noe med Göran Persson, siden han tydeligvis har gitt opp ambisjonene fra i høst, het det i artikkelen, som avsluttet slik:

«Bryr sig Göran Persson fortfarande om svensk politik? Eller vad är det som egentligen fångar hans intresse?»

SMERTEHELVETE:

I kjent offensiv stil kontret Persson med å varsle nær forestående utskiftninger i regjeringen. Det var behov for å toppe laget og vinne ny tillit foran valget i 2006, og også med tanke på neste valg i 2010, sa han for å tilrive seg initiativet og sette nytt mot i partirekkene.

Siden har lite annet skjedd enn at Persson etter fem års smertehelvete ble hofteoperert 3. juni, gikk i indre eksil og overlot til resten av partiledelse og regjering å drive kampanjen foran valget til EU-parlamentet. Resultatet ble en katastrofe. 24 prosent stemte på Socialdemokraterna, men valgdeltakelsen på bare 37 prosent betyr at bare ca. ni prosent av dem med stemmerett valgte sosialdemokratisk. Ifølge valgforskerne har ikke partiet gjort det dårligere siden landstingsvalget i 1911. Men Persson var taus.

LINDH-DRAPET:

Nedturen begynte for alvor i fjor høst med drapet på utenriksminister Anna Lindh, samt det sviende nederlaget for Persson og regjeringspartiet i folkeavstemningen om svensk medlemskap i EUs økonomiske og monetære union, ØMU.

Folkets rungende nei var et slag i ansiktet for hele det politiske etablissementet. For Persson kom nederlaget på toppen av det smertefulle tapet av landets unge og dyktige utenriksminister. I henne så han sin etterfølger som partileder og statsminister, som kanskje kunne avløse ham allerede ved valget i 2006.

ARVEREKKEFØLGEN:

Straks startet spekulasjonene om hvem som skulle overta Anna Lindhs plass som Perssons etterfølger. Ropet om en kvinne var unisont, og nesten alle pekte på Anna Lindhs nære venninne, nå EU-kommissær Margot Wallström. Men Persson og Wallström har aldri fungert godt sammen. Og da Wallström fra sin posisjon i Brussel forklarte ØMU-nederlaget hjemme i Sverige med mangel på politisk lederskap, ble Persson rett og slett fly forbanna.

Hans hevn har vært å la henne dingle i uvisshet i ni måneder om hvorvidt hun vil bli gjenoppnevnt som EU-kommissær for en ny periode. Først for et par dager siden fikk hun beskjed om at hun skal fortsette i jobben, som hun sterkt ønsker å beholde.

Den voksende skepsisen og motstanden mot EU i opinionen, på grunnplanet i LO og i regjeringspartiet står i skarp kontrast til partiledelsens fortsatte EU-entusiasme. Motsetningene er i ferd med å bli en verkebyll med like sterkt behov for operative inngrep som Perssons hofte.

Partiledelsen har vist få tegn til selvkritikk. I nominasjonsprosessen foran EU-valget i juni ble EU-kritikerne omhyggelig plukket bort fra toppen av lista. Først på 31. plass, på valgseddelens bakside, fant man en EU-kritiker. Og da det mistrøstige valgresultatet forelå, var utenriksminister Laila Freivalds' forklaring at man nok må intensivere folkeopplysningsarbeidet når det gjelder EU.

SLITEN OG GRINETE:

Fra Harpsund kom det ingen kommentar. Først i begynnelsen av juli meddelte Persson seg til omverdenen. Da møtte han pressen i forbindelse med et for lengst avtalt besøk av Pakistans president Pervez Musharraf. Men selv om han smilte tappert til fotografene der han humpet omkring på krykker, var statsministeren sliten og grinete. Han var forundret og sint over kritikken og mente den var grunnløs. Han fortalte at operasjonen hadde tappet ham for mye mer krefter enn hva han hadde forestilt seg, at han fortsatt var sliten, og at han hadde sovet mye.

-  Jeg trodde jeg skulle få respekt for mitt behov for å hvile, men det har jeg ikke fått, knurret han, og gjorde det klart at han ikke aktet å kaste seg inn i den daglige politiske krangelen før den tradisjonelle sommertalen i Björkvik.

Hans framtreden var lite egnet til å gjenopprette ro og orden i fosterlandet, tvert om. Det grunnleggende spørsmålet var ubesvart: Orker Persson to år til? Har han kraft og viljestyrke nok til å lede partiet og styre landet? Er ei fungerende hofte tilstrekkelig til å ta tilbake den politiske kommandoen? spør Dagens Nyheter.

«KEJSAREN AV SVERIGE»:

Nordens største tabloid, Schibsted-eide Aftonbladet, har gått enda lenger. I en omfattende flere dagers dokumentarserie har den tidligere LO-avisa brettet ut en særdeles uærbødig skildring av Persson som «kejsaren av Sverige». Persson blir framstilt som arbeidergutten som har fått slik sans for overklassevaner og det gode liv, i særdeleshet på Harpsund, at han for lengst har mistet kontakten med sine sosialdemokratiske røtter og velgernes hverdag. Persson, som har sagt at han hater klassesamfunnet, og som offentlig har hånet tidligere Moderaterna-leder Bo Lundgren for at han kjøpte en villa i et snobbestrøk i Stockholm, forsøker selv å leve som en hvilken som helst godseier, ifølge reportasjen.

Hans privilegerte liv er et brudd med arbeiderklassens idealer, men han framholder likevel at han kommer fra enkle kår, og at denne bakgrunnen fortsatt preger ham.

-  Han ser sig som en underdog, så in i helvete. Har man inte förstått det, har man inte förstått någonting? sier en tung, anonym sosialdemokrat til Aftonbladet.

Man skal ikke overvurdere virkningen av slike nidportretter, men professor Tommy Möller konstaterer at «det er en politisk skadeskutt statsminister som går tilbake til arbeidet etter sin rekonvalesens».

STOR SPENNING:

Hvor lenge orker han å fortsette? Da han tiltrådte som statsminister i 1996, sa han at han skulle slutte når han fylte 55. Det gjorde han i januar i år.

Foreløpig kan ingen overta etter ham. Fortsatt er det bare én person i regjeringspartiet som har autoritet og format til å samle og forsone Socialdemokraterna og gjenopprette partiets troverdighet, og det er Göran Persson. Derfor er det knyttet så stor spenning - og forventning - til hans comeback i Bjørviks folkepark i dag.

DET NYE HJEMMET: Göran Persson har kjøpt seg en storgard på 190 hektar med skoger og sjøer i Sörmland, og skal bli godseier på sine eldre dager. Tage Erlander bodde i høyblokk, Ingvar Carlsson bor i rekkehus. Statsministerens valg av boform speiler vel endringene i sosialdemokratiet, skriver svensk presse.
SLITEN OG GRINETE: Selv om den svenske statsministeren Göran Persson her smiler tappert til fotografene der han humper omkring på krykker etter hofteoperasjonen, er han tidvis sliten og grinete.
FYRSTE I FOLKHEMMET: Göran Persson troner på brygga på den svenske statsministerens sommerresidens, Harpsund, en herregård i Stockholms skjærgård. Persson elsker dette stedet, som han disponerer fritt. Her har han tilbrakt de to siste månedene i indre eksil for å gjenvinne kreftene etter en stor hofteoperasjon.