Politisk svindel?

Gerd-Liv Valla har i så lang tid representert «den røde fare» at vi har vondt for å kjenne henne igjen i rollen som makthaver.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET PÅGÅR et drama i Folkets Hus. Om framtidas pensjonssystem. Der spiller leder i Transportarbeiderforbundet, Per Østvold (SV), rollen som opprører og LO-leder Gerd-Liv Valla (Ap) rollen som makthaver. Egentlig er begge opprørere mot regjeringens forslag. De vil begge styrte det sittende regime og knuse dets forslag. De vil begge ta fra de rike og gi til de fattige. Men den ene, Østvold, er opprørsk av natur. Gerd-Liv Valla er ikke det lenger. Hun og resten av LO-ledelsen viser til at LO allerede har utkjempet slag i forbindelse med pensjonsreformen: «Ingen» i LO var fornøyd med Pensjonskommisjonens innstilling, «ingen» var fornøyd med regjeringens forslag. Men etter langvarig «krig» i offentligheten mot det som kunne blitt et tverrpolitisk kompromiss, har LO faktisk flyttet merkesteinene ganske betydelig. Da Vallas nestleder, Roar Flåthen, i går innledet til debatt, kunne han derfor med en viss rett si: «Vår modell vil sikre alle en enda bedre pensjon fra folketrygden enn i dag. Ikke bare bedre enn pensjonskommisjonens innstilling og regjeringens forslag. Men også bedre enn dagens ordning.»

«PÅ GRENSEN til politisk svindel,» mener krigeren Per Østvold at dette er, heller ikke han uten en viss rett. Derfor tror jeg kamphanene etter hvert forlikes. Flåthen har rett i at forslaget er bedre for folk flest enn alle tidligere lanserte forslag. Det har en bedre sosial profil, bedre kvinneprofil og høyere nivå. Med sin «Folkepensjon» vil LO videreføre dagens AFP-ordning, sikre tjenestepensjon for alle i privat sektor, opprettholde gode bruttoordninger for ansatte i offentlig sektor, samtidig som selve systemet skal motivere til arbeid. Forslaget vil sikre alle en pensjonsdekning på mellom 60-70 prosent.

MEN ØSTVOLD HAR RETT i at den foreslåtte ordningen blir dårligere etter hvert som framtidige pensjonistgenerasjoner lever sitt pensjonistliv. Pensjonen vil bli mindre og mindre verdt i forhold til lønnstakernes lønn fordi pensjonen skal reguleres lavere enn lønningene. Dessuten må dagens unge trolig jobbe lenger for å oppnå full pensjon. LO-ledelsen godtar kommisjonens og regjeringens forslag om levealdersjustering. Blir ditt kull ett år eldre, må du jobbe åtte måneder mer for å få full pensjon. Alternativet er å godta mindre i pensjon. Og dersom du ikke jobber jevnt og trutt i 40 år eller mer, blir også pensjonene lavere enn de ville blitt om dagens besteårsregel ble opprettholdt. Opprørerne raser altså mot at LO-ledelsen godtar de tyngste innstrammingsforslagene, som blant innsidere går under navnene «alleårsregel», «levealdersjustering» og «indeksering av pensjonene». De kaller det et ran.

DE SOM ER RANET er dagens pensjonister som bare har folketrygd. Da den ble vedtatt i 1967, var meningen at den skulle dekke 66 prosent av sluttlønn. Nå dekker den drøyt 50 prosent av alminnelige inntekter og langt mindre av gode inntekter, fordi Stortinget i mellomtida har utført en rekke stillferdige ran.

OPPRØRERNE vil ikke ha kutt overhodet. De mener samfunnet kan finansiere en dobling av antall alderspensjonister på andre måter. «Alternativet er skatteøkninger. Alle meningsmålinger viser at folk er villige til det,» sier Østvold. Jeg tror han tar dundrende feil på det punkt. Det vil bli vanskelig nok for LO å mobilisere et tilstrekkelig antall velgere til å svelge Jens Stoltenbergs skattenivå fra 2004 når Per-Kristian Foss like før valget lekker ut sine skatteletteforslag for 2006.

HVIS ØSTVOLD vinner fram med kravet om å utsette forhandlinger og vedtak om pensjonsreform til etter valget, hva vil da skje? Da vil Jens Stoltenberg uansett forhandle med regjeringspartiene, bare med dårligere ryggdekning. Alternativet er at han og Kristin Halvorsen må drive valgkamp mot en reform som de langt på vei har vært beredt til å godta. Mot seg vil de ha en aggressiv finansminister og en offensiv Carl I. Hagen som sammen kan vinne valget. Og deretter foreslå en helt annen reform enn det både LO og Ap har sett for seg. Jeg tipper at de blir enige, Østvold og Valla. Kanskje ligger kompromisset i å kreve at prinsippet om levealdersjustering av pensjonene utsettes til man ser at det er nødvendig? Hva Jens får til med Høyres Heidi Larssen i Stortinget er en helt annen sak.