Politisk teater

Herman Wildenvey gjorde seg en gang den observasjon at i Stavern kom tømmermennene før vinen. I Russland kommer regjeringsskiftene før valget, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det er valgsesong i Russland. I desember er det parlamentsvalg, og i mars neste år er det presidentvalg. Ingen av valgene er åpne, frie prosesser, slik vi kjenner dem fra resten av Europa. På vanlig demokratisk vis så er valgene lovfestet, og avholdes når de skal. Men resten likner ikke veldig mye på vår definisjon av demokrati. For begge valgene har en politisk hensikt, nemlig å bevare og sementere den maktstrukturen som er bygget opp og rundt president Vladimir Putin, før hans etterfølger velges i mars. Derfor blir den nye statsministeren Viktor Zubkov formelt utnevnt av parlamentet, statsdumaen, i dag. Men hvilken rolle han egentlig skal spille i det russiske politiske teater er helt uklart. Det bestemmer maestro, regisøren over alle regisører, Vladimir Putin.

Tusenkronersspørsmålet politiske nerder i Russland har stilt seg i lang tid er hvordan Putin skal beholde politisk makt og innflytelse uten lenger å være president? For han har selv gjort det klart at han ennå har mye ugjort i politikken. Og sist helg forsikret han både Kinas president og Japans nå avgåtte statsminister om at ingen ting i russisk politikk ville endre seg etter at han (Putin) ikke lenger var president. Det betyr at siste akt i dramaet om Putins Russland ennå er langt unna. Og regissør og manusforfatter Putin kan ha andre og enda større overraskelser på lager enn å utnevne den politisk ubeskrevne Zubkov til statsminister, som en politisk finte før to viktige valg.

Men akkurat hva finten Zubkov egentlig dreier seg om vet ingen andre enn manusforfatter Putin, og muligens noen få nære medarbeidere. Fraværet av åpne politiske prosesser gjør at man igjen henfaller til kremlologi når man skal forsøke å forstå hva som foregår i russisk politikk. Slik sett var det interessant å observere at Putins nære venn og medarbeider, Sergei Ivanov, var meget hyppig og smilende til stede da de regjeringskontrollerte TV-stasjonene presenterte nyheten om Zubkov onsdag kveld. Ivanov var - og er fortsatt - favoritten til å etterfølge Putin som president i mars.

I kremlologiens nye tidsalder er vi altså henvist til å gjette hva denne relativt massive presentasjonen av Ivanov betydde da selve nyheten dreide seg om at en annen enn han fikk jobben som statsminister. For de aller fleste trodde at Ivanov ville få jobben på onsdag. Betydde det at Ivanov visste - eller ante - at hans tid kommer, for eksempel etter parlamentsvalget helt i begynnelsen av desember? Eller betydde det bare at han gjorde gode miner til slett spill da han roste Zubkov opp i skyene, fordi han skjønte - eller ante - at båten var i ferd med å gå, fordi Putin hadde andre planer enn han selv hadde?

Det er i tilfelle en så djerv politisk plan at man ikke kan utelukke at den ville passe en manusforfatter som nettopp Putin. Planen er i så fall at Putin utpeker en regelrett nikkedukke - for eksempel Zubkov - som formell president, og han selv blir den sterke lederen av det nasjonale sikkerhetsrådet. Slik kan han beholde makta - om ikke embetet - og komme tilbake som president i 2012. Eller før, hvis nikkedukkepresidenten skulle bli syk, og man må arrangere ekstraordinære valg.

Slik kan man spekulere i ny-kremlologiens tidsalder, en tid da tilsynelatende alt er mulig. Og selv om et slikt scenario ikke bryter med loven, så vil det lukte av det. For det vil være omtrent som da Slobodan Milosevic hoppet fra å være føderasjonspresident i Jugoslavia til å bli president i Serbia, da han etter loven måtte gå av som føderasjonspresident. Men dette er altså bare en av mulighetene i den russiske valgsesongen som begynte denne uka, og som dypest sett handler om hvordan Putin skal beholde makta. Det mest sannsynlige er trolig fortsatt at Putin peker på en som vil være en reell president, og at han (Putin) er med på å trekke i trådene, som en synlig og sterk nasjonal sikkerhetssjef eller sterk statsminister. Og at han gjør et comeback i 2012, i hvert fall hvis han da har en oppslutning som likner på 80 prosent, slik han har nå. For siste akt i soga om Putin er ennå ikke skrevet. Følg med!