Politisk vold uakseptabelt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag opplevde Oslo de verste gatekampene på mer enn tretti år. Landets hovedgate Karl Johan ble dekket av et teppe av tåregass. Under lå brennende søppelkasser, knuste butikkvinduer og sammenraskede barrikader. Som våpen ble brukt bensinbomber, brustein, fyrverkeri, kniver, slagvåpen og stoler og bord fra byens uteserveringer. Opptøyene var angivelig en protest mot Israels krig i Gaza og landets støttespillere her hjemme. Det holder verken som begrunnelse eller unnskyldning. Vi er enige med en palestinsk aktivist som i går uttalte til Dagbladet at ungdommen som «brukte vold setter Palestina i skyggen og smerten på Gaza-stripen i skyggen av seg selv».

Det er verdt å merke seg at den store markeringen mot krigen foregikk på en fredelig og verdig måte. Bare i Oslo marsjerte ca. 12 000 og flere andre steder i landet var det viktige markeringer. Det er disse som representerer den norske opinionen i forholdet til krigen i Gaza, ikke en mindre gruppe ungdommer som er rede til vold. Derimot er det viktig at det blir brakt på det rene hvem disse aktivistene er og hvilke motiver de hadde. Det må ikke få feste seg et inntrykk av at voldelige demonstrasjoner er akseptabelt som politisk våpen i Norge.

Et viktig mål for aktivistene var den Israel-vennlige demonstrasjonen der FrP-lederen Siv Jensen var hovedtaler. At mange misliker både standpunktet og taleren, er forståelig. Det er også deres fulle rett. Men Siv Jensen og hennes flokk har like selvfølgelig rett til å stå fram med sine synspunkter på krigen uten å bli utsatt for trakassering eller voldelige angrep. Her er problemets kjerne, og det er mer alvorlig enn ødeleggelsene på Karl Johan. Opptøyer som dette er ment å skremme annerledes tenkende og fortelle at de utsetter seg for fysisk fare om de flagger sine standpunkter. Slikt stanser den offentlige samtalen og blokkerer enhver dialog. Det svekker også motstanden mot krigen i Gaza.