Politiske hestehandlere

Regjeringen har hatt vareopptelling ved årets slutt og ryddet i hyllene for fastlåste saker, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag denne uka ble det kjent at Senterpartiet etter kraftig og langvarig motstand mot omfattende vern av Trillemarka omsider har gitt etter og måttet tåle ett av sine få nederlag i den rødgrønne regjeringen. Mange i det politiske miljø var spent på hva partiet hadde fått i motytelse, og svaret kom allerede dagen etter: Sp har fått oppfylt sitt sterke ønske om å flytte Veterinærhøyskolen og Veterinærinstituttet fra Oslo til partileder Åslaug Haga hjemkommune, Ås.

Men ikke nok med det. I går morges ble det meldt på nyhetene at regjeringen omgjør sin beslutning om å øke skatten for småkraftverkene. Forslaget som ble framsatt i statsbudsjettet for neste år, utløste heftige protester ikke bare fra interesseorganisasjoner og enkeltutbyggere som fryktet svekket lønnsomhet, men også fra Sp-hold i de distriktene som ble berørt. Ifølge kilder vi har snakket med i partiet har motstanden mot skatteøkningen for småkraftverkene vært en langt viktigere sak for Sp enn det folk flest har vært klar over. Regjeringens kuvending innebærer at eksisterende og allerede planlagte småkraftverk vil få uendrede rammevilkår, mens nye kraftverk som er registrert for første gang hos NVE etter 5. oktober, får økt skatt.

Konklusjon: SV har fått en etterlengtet og kjærkommen seier gjennom vernet av Trillemarka. Taperen, Sp, har fått solid kompensasjon og fullt gjennomslag for to av sine viktigste saker. Og partiet har bekreftet sitt ry som norsk politikks råeste hestehandler. At den delen av handelen som omfatter flytting av veterinærutdanningen har skapt rabalder og protester på Oslobenken i Ap legger ingen demper på gleden i Sp. Partileder Haga prøver på sin side å roe ned partifellene i Buskerud, anført av Per Olaf Lundteigen, som krever omkamp om Trillemarka. – Det våre folk er gode til, er å forstå at med 6,6 prosent av stemmene, som vi fikk ved valget i 2005, kan vi ikke vinne alle sakene i regjeringen. Slik taler en jordnær pragmatiker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sp har sittet i seks regjeringer etter krigen, og ledet en. Det har som regel sittet i vippeposisjon i Stortinget, og har derfor alltid solgt seg dyrt. Sammen med KrF tynte partiet milliarder av kroner ut av statskassa under forhandlinger med Aps mindretallsregjeringer for å styrke kommuneøkonomien. Etter brakvalget i 1993 rykket partiets representanter inn i nær sagt alle mulige posisjoner i Stortinget, i komitélederverv og i presidentskap. Partiet var pådriver i opprettelsen i sentrumsregjeringen, selv om det måtte overlate den aller gjeveste plassen til Kjell Magne Bondevik. Per Olaf Lundteigen ble alle huseieres yndling da han på vegne av småkårsfolket fikk torpedert Aps forslag om en ny boligtaksering og –beskatning. Partiet har utvilsomt hovedansvaret for at Norge ennå ikke er medlem av EU, og da sentrumsalternativet ikke lenger var liv laga, valgte Sp politikkens venstreside. Partiets vilje til makt har vært uomtvistet, men på grunn av sin beskjedne størrelse har det aldri virket maktarrogant.

En av de mest durkdrevne blant partiets forhandlere i moderne tid, er tidligere partileder, statsråd og parlamentarisk leder, Johan J. Jakobsen. Han hadde sans for en god hestehandel og har deltatt i flere enn de fleste. I boka «Muntre minner fra ting og torg» gir han til beste en historie fra forsommeren 1997, forut for stortingsvalget, hvor Sp hadde bestemt seg for slagordet «Ny kurs – nye krefter». Og Johan J. Jakobsen var partiets statsministerkandidat fordi Anne Enger ikke ville være det. I en stortingsdebatt like før ferien tok Anne Enger replikk på daværende statsminister Thorbjørn Jagland og konkluderte slik: «Dette landet trenger nå nye krefter og en ny kurs». I sitt svar var ikke statsministeren overbevist om at merkelappen ny kurs var særlig representativt for Sp, og ga klart uttrykk for hva han mente om partiets statsministerkandidat: «Til alt overmål stiller nå Senterpartiet med en statsministerkandidat som har drevet hestehandel med alle partier og alle regjeringer i denne sal i 20-30 år!»

Blant partiets lysende hestehandlere kunne vi også nevnt tidligere finansminister Gudmund Restad som kunne drive folk til vanvidd med sin utmattelsestaktikk takket være sin utrolige stahet og skiløperkondisjon. Åslaug Haga vet også å selge seg dyrt.

Og i bakgrunnen skimter vi Per Bortens dattersønn på Stortinget, Ola Borten Moe, som allerede skriver debattinnlegg om betydningen av å gjenreise sentrum etter 2009…

Nye hestehandlere er under opplæring. Den som skal holde følge med Sp må fortsatt stå tidlig opp om morran. Slit dem med helsa, Jens.