Politiske visjoner

Velgerne ter seg stadig oftere som gjester på à la carte-restauranter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svein O. Kolset etterlyser (8.8.) visjonene i forskningspolitikken og debatt om annet enn «lengre brød og kortere timer».

Venstre har store visjoner for et mer liberalt og miljøvennlig samfunn. Forskning er et viktig redskap for å nå målene, og Venstre har vært pådriveren i forskningspolitikken.

Velgerne ter seg stadig oftere som gjester på à la carte-restauranter, og partiene kappspringer med tilbud på dagens retter. Som Venstres representant i finanskomiteen har jeg erfart at løfter sitter løsere enn penger, og i stortingssalen hjelper «inga stora, bevingade ord», der avgjøres saker av et flertall. Med slik erfaring og i respekt for sanndruhet, er det derfor ikke lett å hevde seg i «restaurantspaltene». Kolsets utfordring er derfor et velkomment innslag i valgkampen.

Paradis

Norge er for tiden et paradisisk hjørne av verdenssamfunnet. Gjennom 35 år i næringslivet har jeg vært med på, og er stolt av, en gjennomgripende rasjonalisering av produksjonslivet vårt. En rasjonalisering og automatisering som har bidratt til å avskaffe blodslit og fattigdom i det norske samfunn. For de fleste av oss er livet blitt såre vel, men det blir rg stadig lettere å få øye på forskjellene mellom de vellykkede og de som faller utenfor, vi møter alle daglig et samfunn som blir stadig mer byråkratisert, og vi ser med stigende redsel på at vettløs atferd truer etterkommernes livsmiljø.

Aldri før har behovet for helhetlig politikk vært større. Aldri noensinne har høyrøstede restaurantgjester hatt større behov for myndige hovmestre, som gjør oppmerksom på at Sauternes blir en katastrofe til breiflabben. Problemet er at mange av gjestene forlater slike restauranter.

Forskning

Vi i Venstre er utviklingsoptimister, som tror at forskning vil løse de fleste av våre fysiske problemer. Vi vet at løsningen på klimaproblemet ligger i å erstatte hydrokarboner med hydrogen som drivstoff, vi vet at genforskning vil gi mennesker lengre og bedre liv, vi vet at havet kan gi tifold mer enn i dag, men vi vet rg at mennesker med fantasi og forestillingsevne må ha armslag for å yte bidrag til fellesskapet. Vi har arbeidet målbevisst for å gi dem det, og vi ønsker å vise tillit til forskningen, ikke ved å ikle den politiske visjoner, men ved å gi den frihet.

Sentrumsregjeringens forskningsmelding satte nye ambisiøse mål for opptrapping av innsatsen. Dessverre er ikke målene så langt fulgt opp av Ap-regjeringen, men bare i løpet av inneværende år har Venstre bidratt til at forskningsfondet er øket med tre ekstra milliarder og at universitetene har fått 300 ekstra millioner. 50 av disse millionene er sågar direkte siktet inn på å finansiere de post-doktorander Kolset er opptatt av.

Regjeringen er i tillegg pålagt å trappe opp denne innsatsen i neste års budsjett, og på toppen av dette ble den også pålagt å innføre skattefradrag for inntil åtte millioner kroner til bedrifter som gir forskningsoppdrag til offentlige forskningsinstitusjoner. Vi vet at dette ikke er tilstrekkelig for å nå ambisiøse politiske mål, men veien og retningen er staket ut. Det som nå trengs er en ny regjering, med et flertall på Stortinget som har de samme ambisjoner.

Husholdering

Politikk er ikke bare valg av yndlingsretter. Politikk er å fordele ressursene slik at alle får vekstvilkår. Politikk er å husholdere med ressursene slik at etterkommerne også er sikret et livsgrunnlag, og helst et grunnlag bedre enn vi selv overtok.

Men - politikk er også blitt kampen om opinionsdannelsen. Den blir stadig mer tabloid, og gjør helhetlige budskap vanskeligere. Desto bedre at forskeren Kolset går inn i offentlig debatt for å tale forskningens sak.

I à la carte-politikkens tid er den tause gjest den som sist blir servert, om det er noe igjen. Vi i Venstre har forsøkt å holde en kontinuerlig diskusjon med akademia om forskningens kår. Vår forskningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum har sannsynligvis tilbragt mer tid i dialog med grunnforskningsmiljøene i Norge enn andre stortingsrepresentanter tilsammen.

Vårt engasjement er ikke lefling med rådende vindretning, ei heller anretning av fristende tilbudsretter. Vi har ikke visjoner for forskningspolitikken, slik Kolset etterlyser. Vi har visjoner for utviklingen av samfunnet: for et mer miljø- og helsevennlig samfunn, et mer rettferdig samfunn, og et enklere og mer oversiktlig samfunn.

Det vil vi arbeide sammen med forskerne for å nå.