Politisøkerne fosser fram

Kurdiske Jasmina Ahmadi (22) ligger i hardtrening foran opptaket til Politihøgskolen. Vi ble med i svømmehallen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lukta av klor slår imot oss idet vi går inn dørene til Nordtvet Bad på Kalbakken i Oslo. I bassenget innenfor befinner det seg et tjuetall mennesker, de fleste kvinner. Vi speider ut over de fem svømmefeltene, og i det midtre ser vi en bikinikledd kropp som skjærer gjennom vannflaten.

- Spark bedre fra, Jasmina! Ned med hodet. Kom igjen, nå!

Instruktør Stig Gabrielsen (39) stanser klokka idet Jasmina sklir inn til kortenden av bassenget. Stemmen mykner betraktelig etter et blikk på stoppeklokka.

- To minutter og 24 sekunder. Det er kjempebra, sier han.

Jasmina heiser seg opp til bassengkanten for å se tallene selv. Ansiktet bryter ut i et stort smil.

- Jøss, det er to sekunder bedre enn jeg svømte sist.

Instruktøren nikker oppmuntrende, men lar seg ikke rive med.

- Du har masse å hente ennå. Med bedre teknikk kan du spare minst ti sekunder.

Viktig test

Dette er Jasminas andre svømmekurs. Hun ligger godt an til Politihøgskolens opptaksprøver den 19. mai. Da må hun svømme 75 meter bryst og 25 meter rygg, på under to minutter og 40 sekunder. I tillegg må hun dykke til halvannen meters dyp og hente opp to gjenstander. Framtidige politifolk skal kunne redde et menneske fra å drukne.

- Det er en av de viktigste testene på opptaket, for du bestå den, forklarer Jasmina.

For søkere med minoritetsbakgrunn kan imidlertid svømmebassenget være et hinder. Klor og lettkledde kropper går ikke alltid hånd i hånd med religion og kultur.

- Svømming er en utfordring for alle med muslimsk bakgrunn, spesielt for oss jenter. Mange har aldri lært å svømme på skolen, fordi de ikke skal være i bassenget sammen med gutter.

- Vanskelig

Da Jasmina kom til Norge fra et krigsherjet Irak som tiåring, ble hun fritatt fra de få bassengtimene som barneskolen kunne by på. Mens klassen svømte, fikk Jasmina morsmålsundervisning.

- Ikke fordi jeg ikke fikk lov å gå i bassenget, men det føltes ikke naturlig den gangen. Å komme til Norge var et kultursjokk. Språket og alt var ukjent, og jeg hadde aldri vært i et svømmebasseng før, sier hun.

Da Jasmina var 17 år, meldte hun seg på et svømmekurs.

- Det var vanskelig å lære det så seint, sier Jasmina.

- Ja, for da er du reddere for vannet, skyter instruktør Torhild Nilsen inn.

Hun og Jasmina sitter på tribunen i svømmehallen etter at de andre kursdeltakerne er gått i dusjen.

- Men det er ikke bare innvandrere som sliter med svømming. En undersøkelse viser at det står generelt dårlig til med norske skolebarns svømmeferdigheter, legger Nilsen til.

- Store forskjeller

Mange med innvandrerbakgrunn unngår offentlige svømmehaller. Noen vil ikke skifte i andres nærvær, andre synes det er unaturlig å være lettkledd i bassenget sammen med mennesker av motsatt kjønn.

Politihøgskolens opptakskrav:

Formelle krav:

  • Minst fylt 21 år i løpet av opptaksåret
  • Førerkort klasse B.
  • Norsk statsborger
  • Plettfri vandel
  • Generell studiekompetanse
  • Minst karakteren 3 i norsk hovedmål

    Fysiske krav:

  • Bestå test i:
    - Lengde uten tilløp
    - Styrke
    - Kroppsheving i bom
    - Kondisjonstest
    - Svømme- og dykketest
  • God helsetilstand
  • Normalt fargesyn og synsstyrke

    Vektlegges:

  • Intervju
  • Personlige egenskaper
  • Utdanning
  • Muntlig og skriftlig fremstillingsevne
  • Høyde
  • Attester
  • Yrkeserfaring

  • Følg Shaheen og Jasmina fram mot opptaket til Politihøgskolen. Les artikler, nettmøter og reportasjer - og send inn spørsmål og innspill til aspirantene på www.dagbladet.no/aspirant

- Grovt sett kan vi si at strengt praktiserende muslimske kvinner skal opptre «anstendig påkledd» i menns nærvær, men det er store variasjoner i hvordan dette tolkes, sier sosiolog og NOVA-forsker Åse Strandbu.

Hun har forsket på idrett og kroppsforståelse blant jenter med innvandringsbakgrunn. Hun synes det er vanskelig å skille mellom religion og kultur når det kommer til innvandrerjenters forhold til kropp og anstendighet.

- Det henger ofte sammen, og bildet er veldig sammensatt. Det er store tolkningsforskjeller fra familie til familie, og mellom ulike nasjonaliteter.

Føler seg norsk

Jasmina kaster seg uti det klorholdige element èn gang i uka. At både menn og kvinner deltar på svømmekurset, er ikke noe problem.

- Jeg ser ikke på meg selv som en spesielt praktiserende muslim. Jeg kommer fra en muslimsk familie, men de har aldri nektet meg å gjøre det jeg vil, sier hun.

- De har heller ikke noe imot svømmehaller, legger hun til og ler.

Etter tolv år i Norge føler 22-åringen seg norsk.

- Som kurder har man jo egentlig ikke noe hjemland. Jeg elsker naturen og klimaet her, og jeg føler meg norsk.

Til tross for vonde opplevelser, og flukt til et ukjent land, er Jasmina glad for den bakgrunnen hun har.

Svømming på nett:

- Å ha opplevd bomber og krig, for så å komme til et land som Norge, har lært meg mye. Hvis noen klager over bagateller, så kan jeg nok se ting i et litt annet perspektiv.

En nydusjet Jasmina slenger sekken på ryggen og forlater svømmehallen.

- Nå skal jeg til byen og spise sushi. Vi sees!

VIL BLI POLITI: Jasmina (22) har trent thaiboksing i ti år, og i innspurten til opptaket trener hun styrke og utholdenhet seks dager i uka. Ved siden av å svømme èn gang i uka. Følg henne og Shaheen Henna Hussein (27) her på Dagbladet.no fram til opptaksprøvene i mai.
2 MINUTTER OG 24 SEKUNDER: Instruktør Stig Gabrielsen (39) fra svømmeklubben <a href=http://www.n3sport.no/organisation.asp?orgelementid=65587>Speed</a> holder oppsikt med tida. Jasmina er fornøyd med egen innsats.