Politivoldsaken opp på nytt?

Det begynte med en voldsundersøkelse i Bergen og endte med at forskerne ble skandalisert og deres kilder straffet. Politiet, påtalemyndigheten og domstolene har gjort alt for å stanse saken, uten å lykkes. I dag, 16 år etter at Gunnar Nordhus og Edvard Vogt ga ut boka «Volden og dens ofre», avgjør Høyesterett om den såkalte bumerangsaken skal gjenopptas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva har skjedd etter at voldsforskerne satte fingeren på Bergens-politiets arbeidsmetoder?

  • Politiet ble renvasket
  • Forskerne mistet all troverdighet
  • Forskernes kilder ble dømt til fengselsstraffer

Førstestatsadvokat Walter Wangberg, som har prosedert i bumerangsakene, utfyller det fra før så absurde bildet med å si at det aldri «burde vært tatt ut tiltale i disse sakene».

Justismord

Høyesterettsadvokatene Cato Sciøtz og Ole Jacob Bae har arbeidet for gjenopptakelse av bumerangsaken. De mener utfallet av politivoldssakene er et formidabelt justismord.

- At Bergen politikammer ble «frikjent» og forskernes kilder straffet, er uholdbart. Nå har Høyesterett muligheten til å gjøre noe med denne saken, sier Cato Schiøtz til Dagbladet.
Han roser professor Anders Bratholm for hans utrettelige arbeid for å få saken opp på nytt. Uten Bratholms innsats ville aldri politivoldssaken blitt vurdert på nytt av Gulating lagmannsrett og nå Høyesterett, mener han.

Voldsproblem

Det begynte med den store voldsundersøkelsen i Bergen som daværende førsteamanuensis Edvard Vogt og jusstudent Gunnar Nordhus foretok på midten av 1970-tallet. Etter hvert ble det klart for dem at flere polititjenestemenn i Bergens-politiet benyttet håndfaste metoder. I 1981 ble resultatene offentliggjort i boka «Volden og dens ofre». Her kom det fram at politivold var et problem i Bergen. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Justisdepartementet nedsatte et granskingsutvalg for å vurdere politivoldens omfang i Norge generelt, og Bergen spesielt. Medlemmene i utvalget, professor Anders Bratholm og høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen, konkluderte med at politivold var mer utbredt enn tidligere antatt. De fant også at voldsforskerne i det alt vesentlige hadde levert en korrekt beskrivelse av forholdene i Bergen.

Svindel

Bergens-politiet reagerte voldsomt, og Norsk Politiforbund rettet grove beskyldninger mot Bratholm og Stenberg-Nilsen. Utvalgets konklusjoner inspirerte imidlertid forskerne til å fortsette arbeidet. Med seg fikk de professor Anders Bratholm, som seinere har vært selve drivkraften i arbeidet.

I 1986 ble det nye materialet - med omfattende dokumentasjon av politivoldsproblemet i Bergen - lagt fram. Justisdepartementet, som tidligere hadde varslet en ny granskingskommisjon, trakk seg i siste øyeblikk. Politivoldssaken var blitt en brennhet politisk sak.
Riksadvokaten ville likevel ha gransking, og satte like godt Oslo-politiet til å etterforske sine gode venner ved Bergen politikammer. Etterforskningen ble ledet av statsadvokat Erling O. Lyngtveit. Etter sju måneder sto Lyngtveit fram på en fem timer lang pressekonferanse hvor han renvasket Bergens-politiet.

Hevn og bumerang

Nå ropte politietaten på hevn. Det ble iverksatt etterforskning av et sekstitall personer som hadde forklart voldsforskerne at de hadde vært utsatt for overgrep av tjenestemenn i Bergens-politiet. 14 av disse ble satt under tiltale for falsk anklage mot politiet.
Til tross for sterke advarsler mot bumerang-prosessen fra de fremste jurister i Norge, blant dem nestoren i norsk strafferett, professor Johs. Andenæs, fra Den Norske Advokatforening, Forsvarergruppen av 1977 og Den Norske Helsingforskomité, ble det reist straffesak mot de 14.

11 av de tiltalte fikk fellende dom, en ble frifunnet, en sak falt bort fordi tiltalte døde før hovedforhandlingene og to tiltaler ble trukket av påtalemyndigheten. Sju personer ble idømt fengselsstraffer på mellom seks og ti måneder.

Gjenoptakelse

Det er disse sju som har engasjert høyesterettsadvokatene Ole Jacob Bae og Cato Schiøtz for å få sakene gjenopptatt. De to advokatene la ned et stort arbeid for å få gjenopptatt Liland-saken, og lyktes. Spørsmålet er om Høyesterett ser grunn til å la de sju ofrene for politivoldsprosessen i Bergen få prøvd sine saker på nytt. Det vil etter alt å dømme være den eneste måten å få luftet ut i en av de mest betente sakene i norsk strafferett.