Det handler om å spe, og ikke la noe gå til spille. Det dreier seg om kukjøtt og flesk, om vann og potetmel, om ekte tarm og falsk røyk, om høyt tempo og streng kontroll. I Norsk Kjøttindustris anlegg i Brumunddal handler det meste om pølser; middagspølser og meterpølse, kjøttpølser og wiener, julepølser og fleskepølse. Alt med små marginer, der det gjelder å utnytte råvarer til siste trevl og samtidig sikre kvaliteten.

Utrolig pris

- Det er et utrolig press, vi må knipe på 10-øringen, sier avdelingsleder Steinar Mathisen.

Han forstår egentlig ikke hvordan det er mulig å tilby pølser på tilbud til under 30 kroner kiloen.

- Vi veit jo prisen på råvarene, så jeg skjønner ikke åssen de klarer det, sier han.

Jo, de kan jo bruke billigere råvarer som soya og blodplasma. - Men vi bruker ikke soya i pølsene våre lenger. Og blodplasma brukes bare i meterpølse, sier han.

Kjøttsiloer

I de røkte kjøttpølsene er halvparten kjøtt; billigste ku- og svinesortering, mesteparten kjøpt inn fra konkurrenten Gildes slakteri på Rudshøgda. Resten er fett, mel, krydder og vann. Fra fem siloer ramler pølseråvarene ned på et samlebånd; 50 kilos porsjoner småflesk og svinekjøtt, is og kukjøtt og restene fra gårsdagens pølseproduksjon.