Pølseskinnet bedrar

Røkte kjøttpølser er ikke røkt, og kjøtt er det ikke mer enn halvparten av. Likevel er de stolte av pølsene sine ved Norsk Kjøttindustris anlegg i Brumunddal. 250 000 pølser stappes og pakkes daglig ved landets største pølsefabrikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det handler om å spe, og ikke la noe gå til spille. Det dreier seg om kukjøtt og flesk, om vann og potetmel, om ekte tarm og falsk røyk, om høyt tempo og streng kontroll. I Norsk Kjøttindustris anlegg i Brumunddal handler det meste om pølser; middagspølser og meterpølse, kjøttpølser og wiener, julepølser og fleskepølse. Alt med små marginer, der det gjelder å utnytte råvarer til siste trevl og samtidig sikre kvaliteten.

Utrolig pris

- Det er et utrolig press, vi må knipe på 10-øringen, sier avdelingsleder Steinar Mathisen.

Han forstår egentlig ikke hvordan det er mulig å tilby pølser på tilbud til under 30 kroner kiloen.

- Vi veit jo prisen på råvarene, så jeg skjønner ikke åssen de klarer det, sier han.

Jo, de kan jo bruke billigere råvarer som soya og blodplasma.
- Men vi bruker ikke soya i pølsene våre lenger. Og blodplasma brukes bare i meterpølse, sier han.

Kjøttsiloer

I de røkte kjøttpølsene er halvparten kjøtt; billigste ku- og svinesortering, mesteparten kjøpt inn fra konkurrenten Gildes slakteri på Rudshøgda.
Resten er fett, mel, krydder og vann. Fra fem siloer ramler pølseråvarene ned på et samlebånd; 50 kilos porsjoner småflesk og svinekjøtt, is og kukjøtt og restene fra gårsdagens pølseproduksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en runde i farseblanderen stappes blandingen maskinelt i importerte storfetarmer.

Ekte tarm

Røkte kjøttpølser skal ifølge forskriften stoppes i storfetarm.

- De skal være lange, sterke og ha lite fett, sier Mathisen.

Norske tarmer er ikke å oppdrive. De importeres fra Asia og Midtøsten. I andre pølser er skinnet av bindevevsprotein fra storfe.
- Det er en misforståelse at skinnet lages av plast. Det er bare når vi lager grillpølser vi bruker det. Men plasten fjernes etter at pølsa er kokt, før den sendes fra oss, sier han.

Falsk røyk

Men de røkte kjøttpølsene røykes ikke, de sprøytes i stedet med flytende røyk, importert fra USA.
- Vi har gått over til flytende røyk i stedet for å fyre med flis. Da slipper vi å genere naboene med røyk, sier Mathisen.

Røykeprosessen tar mellom halvannen og to timer. Etterpå kjøles pølsene ned før de gasspakkes i karbondioksyd og nitrogen. Daglig sendes det ut 250 000 pølser fra pakkeriet.

Hver dag kalles representanter for de ansatte opp til laboratoriet for å smaksteste dagens produksjon. I tillegg foretas det kontinuerlige tester av råvarene ved mottak og produksjonen.

Topp hygiene

Kvalitetssjef Knut Grøsland er påpasselig med å påpeke at hygiene og kvalitet er på topp: Produktene fra NKI i Brumunddal er prima vare, sekunda ei.

I PØLSEKVERNA: Flesk og fett, kukjøtt og gamle pølsesnabber kvernes sammen og blir til pølser.