Pompeii plyndres og forvitrer

POMPEII (NTB-AP): Nesten to tusen år etter at byen gikk under i et inferno av lava og aske fra Vesuv, trues Pompeii av en ny katastrofe. I nærmere 200 år har arkeologene lett seg gjennom byens ruiner, men nå er deres nennsomme fingre avløst av grådige never som roter i bakken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den hensynsløse mafiaen, nærsynte lokale byråkrater og turister som ikke vet bedre bidrar alle til denne nye tragedien i Pompeii. Det som allerede er gått tapt, vil aldri kunne bli erstattet. - Pompeii døde ikke med det første slaget. Men nå lider byen en langsom død, sier Pietro Giovanni Guzzo.

  Guzzo er leder for det arkeologiske arbeidet i Pompeii, som ble ødelagt i det voldsomme vulkanutbruddet 24. og 25 august år 79 etter Kristus. Byens innbyggere hadde da bare såvidt fått utbedret skadene etter et kraftig jordskjelv 17 år tidligere.

Vanskjøtsel

I dag bærer Pompeiis ruiner et sterkt preg av vanskjøtsel. Ville hunder streifer om i gatene, og snerrer og glefser mot turister. Ugresset er i ferd med å ødelegge brolegning og mosaikker. Solen og regnet har fått freskene, bildene som ble malt rett på de nye og fortsatt våte murveggene, til å falme. Noen av dem kan fortsatt såvidt sees, andre er forsvunnet for alltid.

  Disse freskene er ikke tilgjengelig for turistene lenger, det er heller ikke Pompeii-borgernes villaer med sine søyleganger, statuer og mosaikker. Av hele oldtidsbyens område er bare vel 135 mål åpne for publikum, halvparten av det turistene kunne se på 1950-tallet. Og mange av Pompeiis skatter er ikke lenger i Pompeii.

  De befinner seg i stedet i Napoli, 24 kilometer unna. Pompeiis eget museum, Antiquarium, ble stengt etter at tyver hadde plyndret det for smykker og mynter i 1975. To år senere greide noen å kakke løs 14 fresker fra Gladiatorenes hus. Det burde vært advarsel nok - men i løpet av de neste 15 årene ble det stjålet nesten 600 uerstattelige kulturgjenstander til.

Turistene

Likevel fortsetter turistene å komme, og for hvert år som går blir det flere av dem. Nå besøkes Pompeii av rundt to millioner mennesker hvert år. De presser seg sammen i de få bygningene som fortsatt er åpne, ryggsekkene deres skraper opp de eldgamle veggmaleriene og grådige never plukker med seg marmorbiter som suvenirer.

  Pompeii har bare 150 fast ansatte vakter. Disse er til gjengjeld ansatt på livstid, og må foreta seg noe grovt ulovlig dersom de skal få sparken. Mange av dem foretrekker derfor å ta det litt med ro i solskinnet, framfor å traske rundt og påse at turistene ikke gjør noe galt.

  Det fins lyspunkter i mørket. Byen er for første gang på flere tiår kommet under forsvarlig administrasjon. Italienske myndigheter har lovet økte bevilgninger til bevaringsarbeidet, og byen står på organisasjonen World Monument Watch's liste over verdens viktigste kulturminner.

Komplisert

Men Pompeii og byens omgivelser er med sine 600 mål et så stort område at byen er vanskelig å overvåke, enn si bevare. Konservatorene har ansvaret for 1500 bygninger, mange kilometer med veier og gater, med murer, broer og andre byggverk. Å ta vare på dette er uhyre vanskelig, etter så mange år med forfall.

  Pietro Giovanni Guzzo legger ikke fingrene imellom når han beskriver hvilken gigantisk oppgave italienerne står overfor med å ta vare på Pompeii. - Bare det aller mest nødvendige arbeidet for at vi skal kunne gi byen videre til våre barn, vil koste 500 milliarder lire (3,5 milliarder kroner), sier han.

  Men han legger til at hvis pengene først kommer inn, vil Pompeii kunne bli en enda større kulturskatt og kilde til historisk kunnskap enn byen tidligere har vært. For under bakken ligger fortsatt hemmelighetsfulle gamle hus og andre ruiner og venter på arkeologenes spader.