Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Porten lukkes!

Siste forslag i asylpolitikken er å internere immigranter og asylsøkere i egne leirer utenfor Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Strømmen av

asylsøkere og immigranter til de rike landene i Vest-Europa synes ingen ende ta. Mens det i 1995 kom ca. 2000 asylsøkere til Norge, var antallet nærmere 18000 i fjor. Til tross for myndighetenes forsøk på å begrense tilstrømningen gjennom strengere kontroll og til tider summariske tilbakesendinger, er ikke resultatet blitt annet enn kriminalisering av immigrasjonen. Immigrantene fanges nå opp av menneskesmuglernes nett, og en av de største vekstnæringene i vår verden er handel med mennesker. Men samtidig er andelen av dem som får opphold konstant - noe som tyder på at UDI klarer å skille mellom flyktninger og immigranter: i underkant av 20 prosent. Likeledes er det under én prosent av de nåværende 16000 beboerne på asylmottakene som er rapport til UDI for kriminell virksomhet - til tross for mytene om de farlige og kriminelle asylsøkerne.

«Asyl i krise?» spurte UDI på sin vårkonferanse, som ble arrangert i forrige uke. Kommunalminister Erna Solberg, generalsekretær i NOAS Morten Tjessem og Erika Feller fra FNs høykommissær for flyktninger var blant innlederne. Bekymringen er internasjonal, og under EUs toppmøte i Hellas i juni skal et britisk forslag diskuteres. Storbritannia hevder at mellom 50 og 75 prosent av alle som søker asyl i Europa ikke er reelle flyktninger, og har foreslått at det opprettes såkalte transittleirer utenfor Schengen-området, der søkerne samles i påvente av at sakene deres behandles, og at de eventuelt sendes dit noen vil ha dem.

Ikke overraskende

har Fremskrittspartiet gått inn for forslaget. Høyre er i utgangspunktet positive, mens UDIs direktør Trygve Nordbye og NOAS advarer. FNs høykommissær stiller seg positivt avventende til hva forslaget konkret vil innebære. Årsaken er behovet for én felles flyktningpolitikk i EU, slik at ikke mennesker bruker år av sine liv til å reise fra det ene landet til det andre uten reelt håp om å få opphold noe sted, og ønsket om å demme opp for menneskesmuglingen. Det er med andre ord gode grunner til å ta forslaget i nærmere øyesyn - noe som også ble gjort på konferansen.

Vi forestiller oss et svært, inngjerdet område der tusener av mennesker lever sine liv. Gjerdene er ikke bare der for å hindre folk fra å rømme, men for å hindre lokalbefolkningen i å ta seg inn og levere sine søknader om å komme inn i Schengen. For både der og innenfor gjerdet er levestandarden høyere enn i transittleirens vertsland. Vi forestiller oss videre at mennesker som får reisetillatelse må vente lenge, kanskje år, før et land sier seg villig til å ta dem imot. Og endelig kan vi forestille oss et Norge og EU som er renset for den påminnelsen om verden utenfor det markedsøkonomiske paradiset som asylsøkere representerer. Hva skal til for at pressen interesserer seg for det som foregår i leirene? Sultestreik blant barn som har bodd der hele livet? En families kollektive selvmord? Masseopprør mot leirvokterne - for slike må jo finnes, og de bør vel være bevæpnet?

Hvilken krise

skal kunne begrunne at Europa i det 21. århundre oppretter interneringsleirer i fattige land for å beskytte sin rikdom? At mennesker født og oppvokst utenfor regionen søker til landsdelen, kan umulig være tilstrekkelig. Immigrasjon har eksistert til alle tider. Problemet i våre dager er at immigranter og flyktninger blandes sammen - fordi den eneste åpningen i muren utgjøres av Flyktningkonvensjonens bestemmelse om rett til å søke asyl. Antakelig er det den konvensjonen som har reddet flest liv, men den vil svekkes med interneringsleirer utenfor asyllandene. I stedet får man forsøke å skille de to gruppene, eventuelt med lempeligere bestemmelser for arbeidsinnvandring, framfor å følge de styggeste tradisjonene i europeisk historie.

Det er i tråd med

den rådende markedsøkonomiske fundamentalismen at vi vil kjøpe oss ut av problemene, ved å tilby fattige land penger for å kunne bygge interneringsleirer for dem vi anser som uvelkomne og i neste omgang mindreverdige. Fundamentet for politikken er og blir menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner. Glemmer vi det, glemmer vi også den dyrebare erfaringen av at det et regime gjør mot den svakeste gruppa, vil det snart gjøre mot andre som det finner passende å definere ut av samfunnet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media