KONTROLL: Umiddelbart etter terrorangrepet ble det innført grensekontroll rundt hele Frankrike. Foto: Patrick Seeger/EPA/Scanpix
KONTROLL: Umiddelbart etter terrorangrepet ble det innført grensekontroll rundt hele Frankrike. Foto: Patrick Seeger/EPA/ScanpixVis mer

Portforbud, overvåking og ransakinger

Dette betyr erklæringen av «krisetilstand».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den franske regjeringen var raskt ute med å innføre «krisetilstand» da Paris ble rammet av det president Francois Hollande omtalte som det verste terroranslaget mot landet siden andre verdenskrig.

Nyhetsbyrået AFP melder i dag at Hollande vil at krisetilstanden bør vare i tre måneder.

Den spesielle kriseloven gir politiet og påtalemyndighetene rettigheter de ellers aldri vil ha i et demokrati som det franske.

Når det er en erklært «krisetilstand» kan politiet i følge denne loven:

• Beordre portforbud.
• Innføre begrensninger på hvor befolkningen kan reise.
• Beordre forbud mot større folkeforsamlinger i gitte områder.
• Etablere sikkerhetssoner med full overvåking.
• Stenge offentlige steder som restauranter, teatre og barer.
• Gjennomføre ransakinger av hus og personer uten domstolbeslutning.
• Beordre husarrest.
• Beslaglegge våpen selv om de er i lovlig eie.

I en erklæring skriver regjeringen at loven også gir hjemmel for å innføre sensur, men at det ikke er omfattet av de fullmaktene som regjeringen nå har gitt.

Da Dagbladet var på Republikkplassen i Paris i går brukte politiet roperter for å spre de sørgende som hadde samlet seg. De fryktet at terrorister skulle blande seg med store folkemasser.

Lite brukt Den franske kriseloven som hjemler disse tiltakene ble innført i 1955 og kan innføres av regjeringen der det er en ekstraordinær og umiddelbar fare for samfunnet. Krisetilstanden kan innføres for maksimalt 12 dager før parlamentet eventuelt må vedta å forlenge den, melder France24.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Flere av disse tiltakene ville normalt vært i strid med menneskerettighetene, men i menneskerettighetene er det også åpning for at etablerte rettigheter kan fravikes i nødssituasjoner, sier jusprofessor Jo Stigen.

Han sier at enkelte rettigheter, som for eksempel forbudet mot tortur, aldri kan fravikes.

I Norge har vi ikke en tilsvarende lov om «krisetilstand». I følge jusprofessor Eivind Smith er «beredskapsloven» fra 1950 det nærmeste vi kommer. Den gir ekstraordinære fullmakter til regjeringen dersom Stortinget er forhindret fra å samle seg.

- Denne loven har aldri vært brukt. Hvis vi i Norge skulle komme i en situasjon som det Frankrike nå er i, er det flere lover som hjemler utvidede fullmakter til politiet. Heimevernet kan også settes inn ved krise, sier han.

Brukt to ganger Forrige gang kriselovene var i bruk var under opptøyene i Paris´forsteder i 2005. Lovene ble også brukt i 1984 da det var opptøyer i franske Ny-Caledonia, en øygruppe i Stillhavet under fransk administrasjon.

SAMLES: Sørgende samler seg på Republikkplassen for å tenne lys og minnes de 128 drepte. Da Dagbladet besøkte plassen i går brukte politiet roperter for å spre folkemengden. Foto: Øistein Monsen
SAMLES: Sørgende samler seg på Republikkplassen for å tenne lys og minnes de 128 drepte. Da Dagbladet besøkte plassen i går brukte politiet roperter for å spre folkemengden. Foto: Øistein Monsen Vis mer