Portvaktene

UDI har sluppet et kamera inn i systemet. Der fant det bare mennesker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er ingen menneskerett å ha ei framtid, sa Tine, en saksbehandler i Utlendingsdirektoratet (UDI), som deltar i dokumentarfilmen «Intervjuet». Da gikk det et gisp gjennom salen da filmen nylig ble vist før den skal sendes på NRK seinere i høst.Som et enkeltstående utsagn hørtes det nonchalant og kynisk ut, men saksbehandleren sa bare i enkle ord hvilke lover og regler hun arbeider etter. For å få opphold i Norge er det ikke nok å ha et vanskelig liv i hjemlandet. Asylsøkere må ha et beskyttelsesbehov, som definert i loven og i internasjonale konvensjoner, for å få status som flyktning. I praksis skal de overbevise UDI om at livene deres er i fare, hvis de blir sendt tilbake. Det skjer i ett intervju. Verdens tøffeste jobbintervju, som det ble sagt.

FOR FØRSTE GANG har UDI sluppet et filmteam inn i asylavdelingen for å dokumentere det myteomspunne intervjuet, hvor asylsøkernes framtid avgjøres. I løpet av noen intense timer skal asylsøkeren presentere sin historie for en saksbehandler gjennom en tolk. Filmen følger flere dramatiske skjebner; noen som får opphold, andre som opplever å bli mistrodd og får avslag. Vi får både se kutt fra intervjuene og UDI-ansattes vurderinger av sakene, de mange dilemmaene og arbeidsmetodene.- Intervjuet vil være det vi får vite om dem. Og det er det vi vet om dem som vil gi grunnlag for om de får bli eller ikke, sier en annen saksbehandler.Regissøren Charlotte Røhder Tvedt avslutter filmen med en insinuasjon som tar side med UDIs kritikere: Er det slik at vår trang til å finne ut om vår neste lyver eller ei, kommer i veien for en søken etter sannheten? Det er en tilbakevendende beskyldning mot UDI: Alle asylsøkere lyver inntil det motsatte er bevist. Når filmen likevel må ha hjelp av regissørens stemme for å trekke en slik konklusjon, skyldes det UDIs beundringsverdige åpenhet, som gir debatten ny innsikt og flere nyanser. Mens saksbehandlerne venter på Bjarne Håkon Hanssens «nye» asylpolitikk, må de forholde seg til den eksisterende. De framstår verken som gestapister, eller raddiser som slipper inn busslaster med kurdere bare Hanssen snur ryggen til. Snarere viser de det utskjelte systemets menneskelige ansikt, innenfor de begrensninger forvaltningens lover og regler og norsk asylpolitikk setter. Dermed har UDI grunn til å være fornøyd, selv om debatten i etterkant skulle gi direktoratet ansvaret for en streng asylpolitikk.

THOMAS JEFFERSON mente at menneskers rett til å søke lykken er en så grunnleggende rettighet at han skrev den inn i uavhengighetserklæringen i 1776: «The pursuit of happiness» er en menneskerett i USA.I gamlelandene i Europa er situasjonen en helt annen. Grensene er stengt for alle som ønsker seg et bedre liv. Den gjennomregulerte asylpolitikken i Norge og resten av Schengen-området har som et hovedmål å stanse strømmen av ikke-vestlige innvandrere for å kunne opprettholde dagens velferdssamfunn.«Intervjuet» avslører konsekvensene av en slik politikk, ikke portvaktene.