Regjeringen vil gjøre forsøk med moderat kvotering av innvandrere i statlige etater de neste to åra. Prosjektet settes i gang etter at andre tiltak, som pålegg om å innkalle minoritetssøkere til intervju, ikke har gitt forventete resultater. Mens mangelen på arbeidskraft er i ferd med å bli et problem, er arbeidsledigheten blant innvandrere og etniske minoriteter fortsatt høy og tre ganger så høy som i resten av befolkningen.
Den høye ledigheten kan ha flere årsaker, men det er ikke til å komme forbi at jobbsøkere med fremmedartete navn sliter med å få jobber de er kvalifisert for. Det gjelder også minoritetssøkere som er født og oppvokst her i landet. Moderat kvotering betyr at innvandrere skal foretrekkes hvis de er «tilnærmet like godt kvalifisert». Ordningen er i praksis en kompensasjon for den mer eller mindre skjulte diskrimineringen en gruppe jobbsøkere utsettes for.
Positiv særbehandling har vært benyttet med hell i flere land. Det er et konkret og målrettet virkemiddel.
I tillegg vil det bidra til å skape økt bevissthet rundt problemet og gjennom det forhåpentlig føre til en holdningsendring. Først og fremst er diskriminering en byrde for dem som utsettes for det, men Norge har heller ikke råd til å la kvalifiserte arbeidstakere gå ledig. Mange i innvandrerbefolkningen får ikke brukt sin utdannelse og kompetanse i relevante jobber.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger