POT kartla deltakerne

Den norske spionen med dekknavnet «Lanze» var antakelig en helt ukjent person i Norge da han dro til Østersjø-uka i Rostock i 1962. For norsk ungdom var dette en billig badeferie. For Stasi var det en viktig rekrutteringsarena. Og POT kartla hvem som dro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Han var sikkert ung, men en som østtyskerne så en framtid i. På den tida har han vært anonym, og det er umulig å si hvem han representerte. Ingen ungdomsorganisasjoner bortsett fra Norges Kommunistiske Ungdomsforbund sendte delegasjoner til Østersjø-uka på dette tidspunktet, sier Sven G. Holtsmark.

Han er forsker ved Institutt for forsvarsstudier, og ga nylig ut en bok om DDRs forhold til Norge fra 1949 til i 1973.

Positivt inntrykk

Ifølge Holtsmark ble den tre uker lange Østersjø-uka opprettet fordi DDR ønsket at utlendinger skulle få et positivt inntrykk av landet. I Norge var det en egen komité som sørget for å spre informasjon om arrangementet. Brosjyrene så ut som en vanlig feriereklame med bilder av fine strender, og ikke et ord om sosialisme og revolusjon.

- En trengte ikke være DDR-sympatisør for å dra ned. De eneste som helt klart holdt seg borte, var ekstreme DDR-kritikere og folk med tyngre posisjoner i norsk statstjeneste, sier Holtsmark.

I løpet av Østersjø-uka kunne deltakerne høre DDR-sjefen Walther Ulbricht tale, overvære kulturarrangementer eller bli med på bedriftsbesøk. Men alt var frivillig, og en kunne like gjerne tilbringe tida på hotellet eller stranda.

- De fleste gjorde sikkert det. På begynnelsen av 60-tallet var uka etablert som et turistforetakende, og for deltakerne var dette en billig ferie i kurante omgivelser, sier forskeren.

Likevel var deltakerlista interessant for norske myndigheter.

Neppe detaljerte

- Allerede tidlig på 60-tallet ble det kjent at Stasi brukte Østersjø-uka til å rekruttere agenter. Derfor forsøkte selvsagt POT å holde oversikt over deltakerne. Men jeg har liten tro på at listene var særlig detaljerte, med tanke på hvor mange som deltok fra Norge, sier Sven G. Holtsmark.

Toppen ble nådd i begynnelsen av 60-tallet, da 500- 600 nordmenn dro ned hvert år. Men selv om antall deltakere sank etter det, var det mer innflytelsesrike nordmenn som dro ned etter hvert. I 1966 startet nemlig DDR også en egen parlamentarikerkonferanse, der landene diskuterte reelle politiske problemer.