MILJØFARLIG:  Nordis ministerråd har sett på potetgullets miljøkonsekvenser.  Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet
MILJØFARLIG: Nordis ministerråd har sett på potetgullets miljøkonsekvenser. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ DagbladetVis mer

Potetgullet ditt skader miljøet

Vi nordmenn spiser mest potetgull i Norden. Det må miljøet lide for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nordisk ministerråd har sett på hvor mye miljøet skades av usunne spisevaner. Det er godteri og snacks som er verstingene, heter det i rapporten.

For eksempel viser rapporten at en kilo potetgull gir 20 ganger så høyt CO2-utslipp som en kilo rå poteter. Godterier har en enda mer skadelig effekt på miljøet. Studien er basert på livssyklusanalyser av de nevnte næringsmiddelgruppene.

Det er produksjonsfasen som gjør snacks og godteri til klimaverstinger. For potetgullets del er det en lang vei fra rå poteter til ferdig chips i butikken.

1 prosent i Sverige - Alle er jo klar over at snacks og godteri ikke er det sunneste man kan spise. Men nå vet vi også hvordan det påvirker miljøet, sier generalsekretær Halldór Ásgrímsson i Nordisk ministerråd.

Det er svenske næringsmyndigheter som har utarbeidet rapporten. Bare i Sverige står godteri, chips og brus for nesten 1 prosent av landets utslipp av drivhusgasser.

Miljøfarlige skumbananer - Kjøtt er den typen næringsmdidel som har størst klimapåvirkning. Derfor er det bemerkelsesverdig at vi kan konstatere at en pose skumbananer påvirker klimaet like mye som en porsjon kjøttdeig, sier Ann-Karin Johansson fra Livsmedelverket i Sverige.

Og det er islendingene som er verst i den nordiske klassen. De spiser 18,5 kilo godterier og sjokolade og drikker 151 liter pris hvert år per innbygger.

Nordmenn er de suverent største forbrukerne av potetgull. Her i landet spiser vi 2,7 kilo chips hver årlig. Hva gjelder godteri og sjokolade ligger vi på 14 kilo per borger, mens brusinntaket er på 60 liter årlig.