Powells fall og vekst

Colin Powell ble dumpet av George Bush etter valget i 2004. Nå er han begynt å snakke ut, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foran valget i 1996 hadde Colin Powell tilbud både fra demokrater og republikanere. Både president Bill Clinton og hans republikanske utfordrer Bob Dole lovet ham en sentral posisjon i sin regjering etter valget. Powell erklærte seg som republikaner og overskygget kandidat Dole på republikanernes landsmøte i San Diego i 1996. Der og da ble han en framtidig presidentkandidat.

Dole tapte for Clinton og spekulasjonene rundt Powell foran valget i 2000 fortsatte helt til han stilte opp for George W. Bush som til gjengjeld forhåndsutpekte Powell som sin framtidige utenriksminister. Forestillingen om at Powell ville få ansvaret for den amerikanske utenrikspolitikken ble aktivt dyrket gjennom hele valgkampen i 2000.

Nå vet vi at slik ble det ikke, og nå vet vi også at slik var det heller aldri tenkt. Colin Powell ble brukt, og han lot seg bruke, for å sikre den utenrikspolitisk helt uerfarne presidentkandidat Bush troverdighet på dette området. Men Bush og visepresident Dick Cheney la fra første stund styringen over utenrikspolitikken inn under Det hvite hus der Cheney etablerte seg som den reelle stabssjef for presidenten.

«Jeg er kommet til en litt annen forståelse med presidenten», bemerket Cheney da tidligere visepresident Dan Quayle forklarte at visepresidentens oppgave er å reise verden rundt i begravelser.

Colin Powells lysende politiske karriere ble lagt i grus da han foran hele verdens øyne vinteren 2003 la fram for FNs sikkerhetsråd det som skulle være USAs bevis for at Saddam Hussein i hemmelighet og i strid med FNs vedtak, produserte masseødeleggelsesvåpen. Powell fulgte ordre og la hele sin politiske og militære prestisje bak påstandene som siden er plukket fra hverandre, en for en. Det var ingen miltbrannlagre, mobile laboratorier

Powell ble deretter dumpet av Bush da han satte sammen sin nye regjering etter valgseieren i 2004.

Drøye to år seinere er Powell i gang med å bygge seg opp igjen. Målet synes å være en plass i USAs neste regjering enten det blir en demokrat eller en republikaner som etterfølger Bush i Det hvite hus. Demokraten Barack Obama har søkt råd hos Powell og Powell svarer at han kommer til å støtte den beste kandidaten, uansett parti.

Nå stiller Powell opp til intervjuer etter å ha holdt seg taus i to år. Forleden sa han at var det opp til ham, ville han legge ned Guantánamo Bay, «ikke i morgen, men allerede i ettermiddag».

I intervju med Larry King sier Powell at Irak herjes av en borgerkrig, og at Bush-regjeringen ikke tok konsekvensen av at USA ble en okkupant i tillegg til frigjører da Saddam ble fjernet. De amerikanske styrkene i landet var utilstrekkelige til å gjennomføre USAs politiske vilje i landet.

Powell sier også at han advarte presidenten mot slike konsekvenser, uten å få gehør. Men Powell holder fast ved at han støttet Bush helt og fullt da presidenten kom til at det var nødvendig å bruke militær makt mot Saddam Hussein.

Fra sin posisjon som avsatt utenriksminister har Colin Powell gått foran ei hel gruppe sentrale, republikanske senatorer som de siste dagene hver for seg har erklært sin skepsis til presidentens strategi i Irak. Men Colin Powell har det samme problemet som den tidligere CIA-sjefen George Tenet: Begge to ble stående i jobben til de fikk sparken av presidenten.

Søndag er deadline for den tilbakemelding om utviklingen av krigen i Irak som Kongressen forlangte da bevilgningene til krigen ble vedtatt i vår. Neste tilbakemelding skal komme før den 15. september i år.

Det er ventet at Bush avlegger sin rapport på fredag, og det er ventet at han da vil komme de skeptiske senatorene fra hans eget parti i møte. Den første tilbaketrekningen og omgrupperingen av amerikanske styrker i Irak kan starte allerede i høst. Det vil gi både republikanske senatorer og kongressmedlemmer på valg en styrket plattform i møtet med velgerne til neste år, og det vil lette situasjonen litt for de republikanske presidentkandidatene som alle sliter med sin holdning til krigen i Irak, fra John McCain som støtter Bush helt og fullt og over til Ron Paul som er enslig republikansk motstander av krigen.