- Prat om døden!

De siste tiåras dødsfortielse er blitt et samfunnsproblem, mener ekspertene. Nå vil de ha åpenhet og samtale om døden inn i skolen, hjemmet og nabolaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Døden er et veldig sårbart tema, og all fornektelsen gjør at familier som rammes av sykdom og død, møter unødig store utfordringer. Vi mangler språk til å takle ensomheten og angsten som følger med. Dødsfortielsen er blitt et samfunnsproblem, sier oversykepleier Marie Aakre ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Institusjonalisert

Etter 17 års innsats ved sykehusets kreftavdeling, nå som leder for prosjektet «Verdier i praksis», har hun stått ansikt til ansikt med døden en rekke ganger. Altfor ofte har hun opplevd at beredskapen svikter.

- Nå er døden institusjonalisert til sykehus og sykehjem - hvor den også har vært fortidd i mange år. I vår iver etter å helbrede har vi forsømt de døende, mener Aakre.

Den beste lindrende kuren mot dødsangst er samtalen. Aakre mener derfor det er prisverdig at kjente mennesker som Einar Førde og Knut Haavik den siste uka har satt ord på tankene sine i full offentlighet.

Vokser på kriser

Overlege Stein Husebø har i årevis kjempet for å gi lindrende behandling i livets sluttfase. Nå ser han endelig en positiv utvikling.

- Døden er mindre tabu nå enn den har vært de siste 20- 30 åra. Jeg opplever større åpenhet både i fagmiljøene, hos familiene og pasientene, sier Husebø, som leder prosjektet «Hospice og palliativ medisin for eldre» ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

- Det er litt norsk ikke å vise svakhet og be om hjelp. Vi skal ikke føle smerte, oppleve sorg og kriser. Da ser vi heller ikke at store livskriser kan gi vekst og føre mennesker sammen, sier han.