Tilhengerne av Egypts første islamistiske president, Mohamed Mursi, feirer ham på Tahrir-plassen i Kairo. Mursi har utfordret de militære og sammekalt de folkevalgte som de militære sendte hjem. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh
Tilhengerne av Egypts første islamistiske president, Mohamed Mursi, feirer ham på Tahrir-plassen i Kairo. Mursi har utfordret de militære og sammekalt de folkevalgte som de militære sendte hjem. Foto: REUTERS/Amr Abdallah DalshVis mer

President Morsi utfordrer Egypts generaler

Egypts nye president, Mohamed Morsi, utfordrer de militære i en maktkamp ved å sammenkalle parlamentet igjen, som de militære oppløste i juni.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Parlamentet i hovedstaden Kairo er nå omringet av politi og militære. De skal tydeligvis hindre de folkevalgte fra å komme inn i bygningen. Presidenten i underhuset, Saad al-Katatni, sier de folkevalgte skal møtes ved middagstider tirsdag. Men det kan være de må forsøke å møtes et annet sted.

Presidenten utstedte et dekret søndag hvor han opphever et vedtak i De Væpnede Styrkers Øverste Råd om å oppløse underhuset i parlamentet. Militærrådet bygde på en avgjørelse i Grunnlovsdomstolen som erklærte valget til parlamentet for lovstridig, fordi medlemmer av politiske partier hadde stilt til valg til den tredelen av setene som var reservert for uavhengige.

Etter dekretet fra president Morsi satte Militærrådet seg til krisemøte. De har sammenkalt til nytt møte i dag.

Militær makt
Parlamentet ble oppløst bare to dager før andre omgang av presidentvalget, som Mohamed Morsi fra Det Muslimske Brorskapet vant. I parlamentet hadde Brorskapet, gjennom partiet Frihet og Rettferd, nesten halvparten av setene.

Militærrådet tiltok seg lovgivende makt, fratok presidenten all makt over de militære og ga de militære veto-rett over den nye grunnloven, som ennå ikke er skrevet. Dette skjedde like før Militærrådet 30. juni formelt overlot makta til Morsi.

Nyvalg
President Morsi forsøker øyensynlig å få kalt sammen parlamentet igjen uten å komme på kant med Grunnlovsdomstolen. Han går ikke imot domstolens juridiske kjennelse om feil ved valget til parlamentet. Men han opphever det påfølgende vedtaket om oppløsning i Militærrådet, som da var landets utøvende makt, noe han nå har overtatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sitt dekret har presidenten også tatt til orde for nytt valg til parlamentet 60 dager etter at en ny grunnlov er vedtatt. Enkelte politiske iakttakere ser dette som et trekk for å blidgjøre Grunnlovsdomstolen.

Ei grunnlovgivende forsamling er valgt av det oppløste parlamentet og har begynt sitt arbeid med å lage et utkast. Ny grunnlov skal til slutt vedtas i folkeavstemning, som kan finne sted seint i år.

Flersidig maktkamp
Partiet Frihet og Rettferd fikk om lag 40 prosent av stemmene i parlamentsvalget. I tillegg kom de ytterliggående salafistene. Brorskapets seier alarmerte sekulære, liberale og medlemmer av det kristne mindretallet. Mange av dem var lettet da de militære oppløste parlamentet. En framtredende sekularist som Mohamed ElBaradei kritiserer dekretet fra president Morsi.

Men tilhengerne av presidenten samlet seg straks på Tahrir-plassen i Kairo for å feire.

Under Egypts midlertidige grunnlov, som ble vedtatt i folkeavstemning i 2011 etter opprøret mot president Hosni Mubarak, finnes det ingen institusjon som har fullmakt til å oppløse parlamentet. Men presidenten har rett til å sammenkalle parlamentet til vanlig møte.